Vi sjekket ut tidlig, og la kursen mot Szczecin.
Det er ikke så veldig mye å skrive om selve kjøreturen, da det er flotte veier (bortsett fra et par kilometer) og det går unna. Vi passerte nære Berlin, og det er en by vi er blitt veldig glad i, men denne gangen hadde vi ikke tid til besøk.
Men hotell er bestilt for noen dager i desember og vår årlige tur til julemarkedet der nede og det gleder vi oss til.

Men da vi nærmet oss Szczecin så sto det på skiltene over motorveien et annet kjent navn under Szczecin, det sto Stettin !!
Stettin hadde vi selvfølgelig hørt om, og vi måtte le litt av oss selv, språk og uttalelser er noe merkelige greier.

Så opplevde vi noe veldig rart. Etter å ha kjørt på nydelige veier, noen med fri fart, og ca 40 km øst for grensen til Polen, så dundret vi i 120 km/t inn på feriens desidert verste vei. Det var fartsgrense på 100 km/t der, men det burde stått 30 km/t. Det var hullete, dumpete og sprukket betongdekke. I motsatt kjørebane som vi kjørte dagen etter var det «stuegulv». Veien var vel slik et par kilometer, så ble den bra igjen. Det sto heller ingen anleggsmaskiner langs denne «helvetes-strekningen», så grunnen skulle jeg gjerne ha visst.
Tankene til sjåføren streifet innom Berlin. Der har de bevart ca 200 meter av den gamle muren som minne om den, og de har ikke restaurert en gammel kirke som ble bombet under krigen for å minne befolkningen på grusomhetene.
Har de unnlatt i gjøre noe med denne veistrekningen av samme grunn?? Det er nok en annen grunn tenker jeg.

Vi sjekket inn på Camping Marina som ligger fint til ved marinaen, og med bussforbindelse inn til sentum. Her var det ikke nummererte plasser, så her var det biler og vogner på kryss og tvers, men vi så ingen som sto for tett. Toalettene og dusjene var noen slitt, men virket rene og pene.
I restauranten hadde de en rikholdig meny, til meget hyggelige priser. Vi traff et hyggelig par fra Trøndelag, og vi ble sittende og prate og kose oss utenfor bilen til langt over kl 23.00
Så ble det køya.

Etter å ha bunkret litt på en Lidl butikk med fornuftige priser, så måtte vi sette retning Flensburg.
Og etter å ha dundret på gode motorveier noen dager, så startet vi og også denne dagen med å kjøre på motorvei, men etter at vi hadde passert den tyske grensen omprogrammerte vi GPS’n til å unngå motorveier og vi la inn Flensburg som mål.

Det er alltid spennende å kjøre småveier synes vi, så dette begynte meget bra. Men jeg vet ikke om det bare er i denne delen av Tyskland det er slik, men på enkelte strekninger er det fryktelig smalt. Og når du møter en lastebil er det ikke mange cm om å gjøre før et speil hadde gått heden.
Et annet rart fenomen er at det på hver side av veien står noen enormt store og gamle trær helt inntil asfalten, og de er beskyttet med grovt metallrekkverk slik at ikke stammen skal bli skadet. Det er KUN selve stammen som er beskyttet, mellom trærne er det ikke rekkverk. Snålt!! I Norge hadde vi nok hogd ned disse trærne og laget bredre vei.

Ellers ble det en fin tur helt til vi skulle gjennom Rostock. Der var det en omkjøring mannen i GPS’n ikke hadde fått med seg, og vi rotet oss inn i noen utrolig smale gater nær gamlebyen, men det gikk bra dette også etter å ha brukt fortauet som kjørebane 🙂 Der hadde ikke Elegancen, Moreloen eller Concorden kommet igjennom, og de hadde gått glipp av mye fint å se på 🙂

Vi begynte å se etter en camping og co-driveren fant en som så lovende ut. Det var Ostsee-Camping Ferienpark Zierow, og der sjekket vi inn for natten. Flott stor camping med fin strand, butikk og restaurant. Stort rent og flott sanitærbygg, og romslige plasser.

På denne strekningen hadde vi trodd at vi kunne se Østersjøen fra bilen, men det kunne vi ikke. Litt skuffende, men vi angrer ikke på veivalget.

Kvelden kom fort, og etter å spist middag og kommentert alle de andre gjestene som gikk forbi, så ble det køya.