1-6 juli. Hamar – Mataró (litt nord for Barcelona)

Jeg hadde planlagt å skrive litt hver dag på kjøreturen fra Hamar til Mataró, men noen ganger blir ikke ting som planlagt. Derfor kommer det et sammendrag av denne til tider kjedelige transportetappen nå etter at første del av ferien nå er nådd.
Søndag 1 juli på ettermiddagen startet jeg fra Hamar i flott vær.
Turen ned til til Larvik er det ikke så mye å si om, bortsett fra at jeg registrerer at veiarbeid og kommende bompenger er noe Norge satser mer og mer på. Jeg var tidlig ute på kaia til Superspeed, og det resulterte i kvalitetstid med andre bobileiere. Turen over til Hirtshals på flatt hav var grei nok, men min reservasjon med flystol på Voyager Class var bortkastede penger.
Jeg ble sittende sammen med 2 danske godt voksne damer med et stygt tilfelle av munndiare og dårlig hørsel, og bak meg satt to menn. En fra Moelv og en danske som sleit fælt med å forstå hverandre. Jeg bestemte meg derfor å gå litt rundt på båten for å få tiden til å gå. Planen om å sove litt ble avlyst.
Etter å ha fått dansk asfalt under hjulene så var første målet Flensburg, men Ole Lukkøye var ikke enig. Etter å ha passert Ålborg begynte jakten på et egnet sted å overnatte. Jeg kjørte innom alle rasteplasser, men jeg så ikke en eneste bobil før jeg var mellom Århus og Kolding. Der sto det en eldre Hymer klemt mellom trailere, og jeg tenkte som så at to Hymere bak hverandre måtte skremme vettet av potensielle pirater. Satte på alarmen og la meg. En halv time senere våknet jeg ved at dieseldyret ved siden av tydeligvis var ferdig med hviletiden, og skulle videre. Sov litt til før alarmen gikk. Da var det et annet stort dieseldyr som kom og skulle hvile litt for nærme bilen. Så jeg behøver kanske ikke si at natten ble rolig.
Dagen etter ble det en kort stopp i Flensburg for bunkring av vann (hehe), før helvete brøt løs. Jeg hater nord-Tyskland av flere grunner. En av grunnene er at Hitler klarte å bygge vei der det ikke er noe å se på. En annen grunn er at Hitler bygde så dårlige veier at de hvert år siden første gangen jeg kjørte der (over 40 år siden) må reparere. Hver år!!! Og på samme strekning. Dette tror jeg tyskerne gjør bare for å straffe oss fordi vi vant krigen 🙂 Men det koster jo ikke noe å kjøre nesten 100 mil gjennom veiarbeid og endeløse køer da.
Hadde en overnatting et sted hvor det var veiarbeid, men har fortrengt det og husker ikke hvor. Egentlig vil jeg slette alle minnene om køer og veiarbeid langs A1.
Så kom jeg til «min dal» Moseldalen. Der ble det en overnatting på en stellplass 2-3 km fra Bernkastel-Kuez. Billig og bra. Der møtte jeg et par fra Bergen, og vi endte opp med vinsmaking og juging 🙂
Neste dag begynte med kø inn til Luxenburg, og jeg ble svett før jeg fikk fyllt opp tanken med Europas billigste diesel. Med et smil om munnen entret jeg Frankrike med Hymern, og selv om jeg ikke liker franskmenn så unngikk jeg jeg folkeslaget helt til jeg kom til Lyon. Det er flotte veier i Frankrike, og det var ikke en ulykke eller noe veiarbeid å se noe sted. Å betale 119 euro for å kjøre gjennom landet var ikke dyrt. Det gikk fort og jeg slapp å snakke med så mange franskmenn med min dialekt.
I Lyon booket jeg inn på Camping de Lyon. Det høres flott ut, men er det ikke. Det tok ca en halvtime å sjekke inn, og jeg fikk en elendig plass. Bilen er bare 3 meter høy, og jeg måtte være forsiktig så jeg ikke kom borti noen grener fra busker. Rett etter meg kom det en tysker som etter å ha rigget seg til og åpnet alle takluker fant ut at han skulle rygge 2 meter til. Det endte med en ødelagt takluke og noen tyske gloser jeg ikke skal gjengi her. Det toppet seg sikkert da jeg spurte han hvordan det gikk med Tyskland i fotball VM. Da pakket han sammen og fant en annen plass 🙂 Han var mye mindre enn meg, ellers kunne det sikkert endt stygt.
Jeg tenkte jeg skulle spise middag på restauranten der, men det ble først et problem. Kokken hadde ikke møtt opp på jobben. Jeg ventet et par timer før jeg spurte igjen, og da var han på plass. En god pizza og en god øl til en ikke god pris var greit nok.
i går kjørte jeg så fort jeg kunne gjennom resten av Frankrike og jeg endte på den plassen vi skal ligge i 9 døgn. Mataró ligger ca 3 mil nord for Barcelona og campingen her er så vidt jeg ser, veldig bra. Det går gratis buss inn til sentrum av byen hvert 20. minutt, og det går også direkte buss inn til Barcelona 3 ganger daglig. Togforbindelsen er helt topp, og det går nattbusser fra Barcelona som stopper ved campingen.
Jeg skal møte min bedre halvdel på flyplassen i Barcelona kl 23.30 i kveld, og vi gleder oss til å bo her.  Det blir nok et par dager inn til Barcelona, og vi har bestilt bord på vår favorittrestaurant der neste torsdag. Bloggen blir oppdatert hver dag

Jeg må bare si at hittil har bilen, en Hymer exis experience 578, gått som ei klokke. Forbruk av diesel er som forventet. I Tyskland på autobahn med fri fart (bare tull fordi det er veiarbeid alle steder) går bilen på under litern. I Frankrike kjørte jeg i 110 eller 130 og da ble forbruket litt mer

Og grunnen til at jeg rekamerer for Høisveen Caravan er ikke fordi jeg jobber der eller blir rik av det. Det er fordi jeg setter pris på god service. De fortjener det rett og slett 🙂

Her er noen bilder:

Venter på superspeed i Larvik
Inn i Tyskland
Fra overfarten med superspeed fra Larvik til Hirtshals i nydelig vær
Også fra båtturen Larvik – Hirtshals
Camping de Lyon
Stellplatz Heidesee
Stellplatz Heidesee

 

 

6 og 7 juli. Camping Barcelona

Fredag 6 juli opprant med sol fra skyfri himmel, og dagen ble en typisk «ikke gjøre så mye»-dag.
Vi fikk en veldig bra plass på ca 100M2, og det er både vann og avløp på plassen pluss strømuttak med 16 ampers sikring.
Jeg hadde i utgangspunktet håpet på av vi fikk plass i første rekke mot havet, men det vi nå glade for at vi ikke fikk. Grunnen til det er at campingen ligger rett ved en ganske stor og trafikkert vei pluss toglinje. For å kunne komme seg ned på stranden så må vi ta oss til en undergang som ligger noen hundre meter nord for plassen, eller ta gratisbussen som går hvert 20.minutt.
Det år også buss 3 ganger om dagen i til Barcelona, 2 på formiddagen og en om kvelden. Hjem om natten fra Barcelona er heller ikke noe problem. Nattbussen går hver time og starter første gang 00.13
På fredag kveld tok jeg den siste bussen og så flybussen ut til flyplassen for å møte Guri. Hun landet litt over kl 23, og vi kom etter stengetid tilbake på campingen. Der ble det er glass hvitvin og litt prat før det var leggetid. Det er jo varmt her nede også om natten, men vi er veldig fornøyd med at vi ikke kjøpte AC men heller en Fantastic vent.

Lørdag sov vi litt lenger enn normalt, og vi tok frokosten i restauranten før vi gikk på butikken og handlet mat. Utvalget er faktisk meget bra, så vi kommer nok ikke til å måtte dra inn til byen for å handle mat under oppholdet her.
Så tok vi gratisbusen inn til Mataró, som vi ikke har utforsket ennå, men som har en fantastisk strand og promenade. Når det gjelder bussturen på 3,5 km så skjedde det også noe der. Bussen ble kjørt av ei bitte lita jente som hvis jeg måttet gjette alderen på, så hadde jeg gjettet 14-15 år. Men hun hadde et friskt temperement. Hun kjeftet og freste når hun ikke var enig om andre bilers veivalg.

På ettermiddagen lå vi ved bassenget, og det ble grilling til middag. Etter en så varm dag er det godt å få lagt seg.

Her kommer noen bilder fra plassen og bilen vår på camping Barcelona:

 

 

8 og 9 juli. Camping Barcelona og Barcelona by

Det er varmt og godt i Spania om dagen, temperaturen ligger på 27-30 grader.
Søndag den 8 juli startet med en god frokost, før vi bestemte oss for å sykle en tur. På med shorts og hjelm og retning nordover.
Det viste seg fort at det ikke fantes sykkelstier her, og vi er ikke kjent for å være Kristoff eller Hushovd, så vi ble litt skremt av trafikken.
Men det er mange som sykler her nede, men det er slanke og modige mennesker med kondomdresser og racesykler som gjerne sykler to i bredden og ikke enser bilene som suser forbi med en halvmeters avstad.
Vi derimot er to gamle litt småfeite besteforeldre på litt over 60, tok det med ro, så turen ble ikke mange kilometer.
Resten av dagen ble brukt til å lete etter skygge og litt vind, og bassenget ble flittig brukt.
Det er ikke en nordmann, svenske eller danske å se på campingen, og det passer oss fint. Det er stort sett tyskere, belgiere, spanske, italienere som regjerer plassen, men plutselig kom det en engelskmann bort til oss ved bilen og ville snakke litt. Han lurte fælt på om hvordan vi hadde kommet oss helt fra Norge og hit ned. Det var et litt dumt spørsmål synes vi når vi satt utenfor en norsk-registrert bobil 🙂 Men vi fikk oss etterhvert en koselig samtale.
Middagen ble tilberedt ved grillen og bestod av spansk fet pølse og grillspyd kjøpt i butikken på campingen. På kvelden var det underholdning av et lite lokalt band som spilte flamenco-musikk på en utmerket måte. Her er det en liten videosnutt av konserten (YouTube)

Mandag 9 juli dro vi med bussen kl 10.35 inn til Barcelona by. Denne bussen er kun for campingens gjester og går 3 ganger daglig. 2,90 euro er en god pris for en busstur på 3 kvarter. Bussen stopper ved Plaça Catalunya som er en stor plass i det sentrale Barcelona, som vanligvis regnes både som sentrum av byen og stedet hvor gamlebyen og 1800-tallsbyen Eixample møtes. Vi har gjestet denne byen flere ganger tidligere (uten bobil). Den berømte og beryktede 1,2 km lange gaten La Rambla starter også ved denne plassen og den strekker seg ned til havnen.
Den spanske poeten Federico García Lorca sa en gang at La Rambla var «den eneste gata i verden som jeg skulle ønske aldri tok slutt». Det er vi ikke enige i og jeg skal utdype dette nærmere.
Før vi entret denne gaten, så ble det en tur på et digert kjøpesenter. Guri skulle kjøpe seg en sommerkjole, men vi gikk ut derfra uten handlepose, noe som aldri har skjedd før 🙂
Vi ruslet da nedover i byen og inn i bydelen Barri Gòtic («Den gotiske bydelen»), som består av smale gater og smug og ikke egnet for biltrafikk.
Der passerte vi en liten restaurant og utenfor sto en spansk pike som kunne fortelle at de både hadde «Fresh food og Aircondition». Når Lars Ove hørte ordet «Aircondition», så var valget lett. Vi gikk inn og spiste en bedre lunsj.
Så måtte vi en tur bortpå La Rambla, en gate som er tettpakket av dyre fortaus-restauranter, turister og kanskje Europas største ansamling av lommetyver. Vil du bli loppet for gjenstander, eller betale blodpris for litt dårlig mat og drikke, så er dette et mekka. Har bodd på eller rett ved denne gaten alle tre gangene vi har vært her. Og vi har vært her på ukesturer. Her er litt av det vi har opplevd på denne gaten:

  1. Første gangen vi var her bestilte vi to øl på en restaurant, Kelneren lurte på om vi skulle ha en stor eller liten, og vi bestilte stor. Han kom da tilbake med 2 seidler på en (1) liter! Guri følte seg som en dranker der hun satt med en liter øl.
    Ok. Da visste vi det så neste gang bestilte vi to små øl. Da kom kelneren tilbake med samme 1 liters seidel, men da bare halvfulle, altså en halvliter! Det så da ut som vi hadde drukket opp halvparten, og Guri følte seg igjen som en dranker 🙂
  2. Det neste var når vi ganske sent kom fra en bedre middag på en god restaurant i bydelen Barri Gòtic og vi bestemte oss for å ta en liten sangria, som er en utmerket sommerdrink basert på rødvin eller hvitvin og frukt.
    Vi hadde dagen før vært nede på stranda og drukket en stor sangria, som egentlig ikke var stor, den ble servert i et normalt rødvinsglass. Men på La Rambla er en stor sangria en liter!! Servert i samme type seidel som ølet, men da med sugerør. Vi klarte selvfølgelig ikke å drikke opp dette, men det var ikke på grunn av alkohol%, for den var nok ikke høyere enn Lerums husholdningssaft.
    Når vi så skulle betale, så husker jeg ikke prisen, men vi sendte avgårde en 50 euro-seddel. Kelneren kom så tilbake med et lite brett pyntet med en serviett og en haug med småpenger. Du gidder vanligvis ikke å telle 20 og 50 cent mynter og en og annen 1-euro, så de ble bare puttet i lommen. Men det var noe merkelig med den servietten. Den «bulet» litt, og når jeg tittet under så lå det flere småpenger som helt sikkert kelneren hadde regnet med at vi ikke skulle oppdage. Den kelneren fikk 0 (null) driks 🙂
  3. Vi vet nå om tilstandene på denne gaten, og det er ganske morsomt å sitte der og betrakte og kanskje utfordre disse kjeltringene. I går bare måtte vi sette oss ned og vi bestilte en knøttlite glass med cava av en dritsur kelner. Lars Ove går med en liten veske i byer vi besøker. Det er en liten nett sak som bare rommer pass, lommebok og mobiltelefon, men den har en ganske lang rem.
    Han surret remen rundt ene håndleddet som han holdt skjult under bordet og la veska oppå bordet, godt synlig for allmuen.
    Etter noen sekunder står det en mann noen meter unna og nistirrer på denne vesken som han sikkert betegnet som en godsak. Han sto der i flere minutter og stirret, men han skjønte vel etterhvert av stirringen var todelt, og han ruslet videre for å finne et nytt mulig offer. Men jeg er helt sikker på at hvis vi hadde vært uoppmersomme noen sekunder så hadde vesken blitt forsøkt stjålet.

Vi har flere eksempler, men det får vi ta ved en annen anledning.

Etter å ha drukket vår cava, og vi hadde vært innom motehuset Desigual og handlet litt på vei opp til Plaça Catalunya for å ta toget, så var vi trøtte og fornøyde av denne byen for denne gang. Vi skal tilbake på torsdag kveld for å spise tapas på vår favoritt-restaurant.
Toget brukte 45 minutter til Mataró, som er nabobyen til campingen vi ligger på. Der handlet vi med oss noen gode spanske skinker og oster som vi hadde til middag. Derfra er det 3,5 km til campingen, og det går gratisbuss hvert 20.minutt.
Om kvelden ble det  tordenvær og det kom en regnskur, men det hadde ikk Yr fått med seg.

Noen bilder er det også i dag:

Syklene våre
Dette er oss på La Rambla
Inngangen til det berømte matmarkedet La Boqueria
Nam
NamNam
NamNamNam
Spansk skinke, gode oster og god vin. Sikle. sikle 🙂

 

 

 

10 – 13 juli. Noen dager uten kjøring, men fulle av opplevelser

Disse dagene fikk bilen stå helt i ro på campingen, og vi benyttet syklene og beina.
Første dagen gikk vi på bena inn til byen og spiste lunsj, en tur på nesten 6 km. Stien går mellom toglinjen og havet, og er ikke noen autostrada akkurat. Når toget kom så tutet det og det passerte oss på bare en meters avstand. Å sykle her, som vi trodde vi kunne, ble helt uaktuelt. Resten av dagen ble det avslapning og vi spiste middag ved bilen. Om kvelden ble det fotballkamp i restauranten.

Neste dag  forsøkte vi å sykle oppover  langs noen smale veier vi fant på kartet. Det begynte bra men det endte nesten i tragedie 🙂 Veien ble smalere og smalere, og til slutt kunne vi kalle det en krøttersti. Det var sand overalt, og det ble neste umulig å ikke velte. Noen steder måtte vi bare gå.
Etterhvert fant vi en bra vei, men da punkterte Lars Ove. Etter å ha lappet sykkelen dro vi «hjem».
På ettermiddagen tok vi buss og tog inn til Barcelona. Vi hadde bestilt bord på vår favorittrestaurant Ziryab
Vi hadde god til bordet som ble bestilt til kl 20.30 så vi ruslet litt rundt og tittet på alt det rare som er å titte på i Barcelona. Selv om vi har vært på denne restauranten 3 ganger før (og hver gang har vi gått oss bort) , så startet vi opp Google maps for å lose oss trygt fram.
Men det gikk ikke 🙂 Restauranten ligger i bydelen Barri Gotic, og der er gatene så smale at satelittsignalene blir borte når man bruker Google maps. Vi rota oss så fælt bort at vi begynte å bli redd for at vi ikke rakk fram til 20.30. Til slutt fant vi fram, og svette og stresset satt vi oss til bords kl 20.40.
Der bestilte vi som alltid en meny som består av 6 retter og 5 forskjellige viner. Ikke så store mengder av noe, men akkurat nok til at vi ble godt mette.
Etter middagen gikk vi så bort til gaten La Rambla hvor vi ruslet oppover og lo litt når vi så at det var ikke bare vi som hadde blitt lurt i den gaten. Det var mange som hadde bestilt en stor Sangria, og som hadde fått den i en liters seidel og betalt det 5-dobbelte av hva dette hadde kostet andre steder i Spania.
Vi tok nattbussen hjem kl 00.15. Bussen stopper rett utenfor campingen, bruker 45 minutter og koster 4,20 euro.
Den går hver time hele natten.
Den dagen viste skrittelleren nesten 16 000 skritt

Fredag hadde vi vaskedag, men vi rakk en flott tur på sykkelen nordover langs sjøen. Litt nord for campingen ligger det mange strender, blant annet en som er 4,5 km lang. Helt i enden for promenaden, der sykkelstien slutter, ligger det en stor nudiststrand. Det er nok planlagt at sykkelstien slutter akkurat der. Hvis den ikke hadde gjort det er jeg redd det hadde blitt mange sykkelvelt og stygge episoder forbi denne stranden 🙂
Gjennom hele uken hadde vi som nærmeste nabo en bestemor og en bestefar sammen med sitt barnebarn, en gutt på rundt 12 år. De var fra Frankrike, og de kunne nok ikke, eller ville nok ikke, snakke med noen med et annet språk. Vi snakket aldri med de, men vi hilste og smilte. Når de dro på fredag så klarte bestefar å si «good bye».
De hadde en liten bybobil med fortelt. Bestefar var i virksomhet hele tiden, han laget mat på et medbragt utekjøkken, han vasket opp og vasket klær. Barnebarnet hilste høflig på oss hver gang han passerte.
Det var ikke noe spesielt med disse, men vi fikk en god opplevelse når bestefar skulle pakke for avreise.
Når Lars Ove var opp kl 07.00 og forlot bilen, så var bestefar i full gang med å pakke. Det pågikk i over 5 timer!!!
Barnebarnet var med på enkelte oppgaver, for eksempel å brette forteltet. Bestefar hadde en lang og sikkert god opplæring, og barnebarnet lyttet og deltok ivrig i arbeidet.
Jeg tror sikkert at denne gutten blir en framtidig god camper 🙂
Det var både morsomt og lærerikt også for oss. Jeg er sikker på at hver eneste lille ting de hadde med seg hadde sin faste lille godt planlagte plass i bilen.

Så ble det å slappe av og planlegge neste dags etappe som nok ender i Frankrike, noe Lars Ove ikke gleder seg til 🙂

Noen bilder:

Stranden ved Matarò
Elektrikerarbeid i Matarò 🙂
Fotballkamp på campingen
Stranden nord for campingen

14 juli. Avreise Mataró – ankomst Hyerès

Det var litt vemodig å forlate denne campingplassen vi hadde bodd på i over en uke. Vi hadde likt oss meget godt, og vi har ingen ting negativt å si om verken denne campingen eller området ellers. Plassen vi fikk var stor, vi hadde gode naboer, betjeningen både i resepsjonen, restauranten og i butikken var meget service-minded og alltid blide og hyggelige. Men vi måtte bare reise videre. Vi skal være ved Gardasjøen om tre dager.
Selv bilturen er det ikke så mye å skrive om fordi vi valgte å kjøre motorveier og der er det ikke så veldig mye å se på, men vi hadde noen småmorsomme samtaler på turen, og Lars Ove ble som vanlig en smule irritert over Franskmenn og deres systemer og vanskelige språk.
Guri hadde 3 år med fransk på skolen, men Lars Ove kan bare si tre ord på fransk, og det er «norvege nul points» (norvæsj nyl påæ) Altså at Norge får 0 poeng i Grand Prix 🙂
Guri forsøkte å lære meg at noen franske ord har stum «s» som ending, men Lars Ove skjønte som vanlig ikke bæra, og bare satt og kverrulerte 🙂
På veien måtte vi fylle litt dyr diesel og vi var innom og skulle kjøpe oss litt å drikke på bensinstasjonen. Der kostet en liten flaske Cola 45 NOK, noe Lars Ove synes var fryktelig billig til å være i Frankrike.
Bomstasjonene er et annet kapittel. De florerer men jeg synes faktisk at det er verdt å betale for å kjøre på så fine veier. Men….selv ikke der er franskmenn helt gode. Disse automatene hvor du betaler har to «etasjer», altså underetasjen er for små franskmenn i små lave biler, men overetasjen er for oss som har høye biler og hvor vi sitter høyt. Noen steder betaler du når du kjører inn på en motorvei, mens i noen så trekker du en billett når du kjører inn, og betaler når du kjører ut.
Men der hvor du kan trekke en billett i øverste etasje, så kan du nesten banne på at du må betale i underetsjen, Altså måtte Lars Ove gå ut av bilen for å rekke ned, og det er ikke enkelt når du står 20 cm fra «udyret» av en automat og er i forholdsvis godt hold.
Etterhvert var Lars Ove sikker på at det satt en liten franskmann med alpelua på snei inni automaten og bare kødda med han 🙂
Vi hadde planlagt å ha en overnatting ved Toulon, men vi kjørte litt lenger før vi fant en plass i Hyerès, 25 km fra Toulon.
Selve campingen var bra den, men det var ikke servicen i resepsjonen eller i butikken. Sure franske damer som bare snakket fransk. Et lite brød som var sånn ca like stort som en halv loff kostet 2,50 euro, altså 25 NOK, noe Lars Ove gladelig betalte 🙂
Hva selve campingen kostet ville ikke Guri si til Lars Ove. Men den var sikkert billig den og 🙂

Servicebygget var meget bra. Det var nybygd og det var romslige dusjer og toaletter. Her var det ikke snakk om herre og dame avdelinger, nei her måtte du sitte å prompe ved siden av en liten nett kvinne som gikk med minikjole og sko med stiletter.
Og du måtte ta med deg dopapir og håndsåpe selv. Slikt var ikke standard.

Vi skulle bare sove en natt, og etter at Lars Ove hadde fått roet seg sovnet vi. Lars Ove drømte om Italia

Bomstasjon

 

 

15 juli Hyerès – Agiliano Terme

Da var den store dagen kommet
Lars Ove kunne nesten ikke vente med å komme seg til Italia, og vi reiste tidlig fra campingen for å komme oss fort ut av det landet han ikke liker.
Vi hadde satt oss en mål, og det var Piemonte.
Piemonte er som kjent et berømt vindistrikt i  nord-Italia, og vi har vært her mange ganger før. Før hadde vi bodd på en vingård, men nå hadde vi bobil, og vin var det ikke vanskelig å få tak i.

Vi satte i gang med kjøringen, og i og med det skulle gå fort, så ble det motorveier igjen. Bompasseringene gikk bedre også. Sikkert fordi det var søndag og franskmannen med lua på snei som satt i billettautomatene hadde fri
Vi kjørte forbi mange kjente steder på turen, blant annet Cannes (her er det stum S, noe Guri hadde forsøkt å lære meg dagen før) Men jeg kunne stolt opplyse at i dette ordet så er også bokstaven E stum!!!
Vi passerte St Tropez, og mange andre St. jeg ikke husker navnet på, men St.Hans så vi ikke skilt til. Vi passerte Nice, som Lars Ove standhaftig kalte Nice, altså på engelsk (nais). Han ville ikke finne seg i at han ikke kunne snakke engelsk. Og vi passerte Monakko
Så var vi i Italia 🙂 Etter å ha passert Menton (uttales Menntå) så svingte vi brått av mot venstre og mot fjellet. Dette fordi vi var litt lei motorveier, og vi ville forsøke en annen rute.
Da begynte de dårlige veiene. Det ble til tider smalt og svingete noe Lars Ove liker. Det han derimot ikke likte var at vi plutselig var i Frankrike igjen!! MIdt oppe i en bakke så sto det en buss som tilhørte det franske politiet på en rasteplass, og utenfor sto det en fryktelig skummel politimann med børse og greier, men vi fikk passere.

Lenger opp, ved omtrent 1200 moh, så fikk vi rødt lys som førstemann. Vi så de som hadde ligget foran oss bare to hundre meter framme. Dette var på grunn av veiarbeid og enveiskjøring.
Der måtte vi stå i nøyaktig 30 minutter og vente på grønt lys, og det sto sikkert 100 biler bak oss. Motorsyklistene stilte seg foran oss, og når vi endelig fikk grønt lys så dro motorsyklistene i gang og vi etter. Vi trodde kanskje at vi ville lage litt kø oppover den smale og svingete veien (Video fra 1 minutt av turen), men etter en kilometer så vi ingen i speilet. Vi dro fra alle sammen!! Bobilen, altså Hymern vår tok et magadrag og formelig sprintet oppover 🙂

På toppen etter en fryktelig lang og smal tunnel, så var vi endelig i Italia igjen, og vi startet nedturen til der vi endte opp, en koselig men rar camping i Agliano Terme i Piemonte, 17 km fra Asti.
Her er det bratt, men det er god plass til i alle fall biler under 8 meter, og det koster 32 euro med strøm pr natt. Liten og rar restaurant, stort og fint svømmebasseng og helt ok sanitæranlegg, selv om det er lite og slitt. Rent er det også. Plassen heter Camping International La Fonti.

Vi har bestemt oss for å bli i to netter fordi det bare er ca 22 mil til Gardasjøen hvor vi skal på tirsdag.

Noen bilder

På vei opp i fjellet (bildet er fra dashbordkameraet)

 

Bom stopp i 30 minutter (bildet er fra dashbordkameraet)
Utsikten fra plassen vi fikk. Ikke akkurat fullt her 🙂