Hamar – Benicassim; 13. august – 3. september
I år igjen var det duket for bobiltur ned til Spania. I motsetning til i fjor hvor vi var av gårde både på våren og høsten, nøyer vi oss med kun høsttur dette året. Vi har likt oss så godt på Bonterra Resort i Benicassim, så vi hadde lyst til å prøve oss en måned på denne campingen denne høsten. Så opphold ble tidlig bestilt for perioden 3. september til 1. oktober.
Men før avreise måtte det gjøres noen forberedelser. Pga byggeaktivitet hjemme – blant annet skulle garasjene oppgraderes – så måtte vi sette bilen på lageret der vi har bobilen om vinteren, og nye tepper i bobilen skulle klippes til og legges. Lars Ove gjorde den jobben, og resultatet ble veldig fint synes vi.
Veien ned til Spania skal også kjøres, og vi ønsket å bruke god tid nedover og oppleve steder vi ikke har vært tidligere. Vestkysten av Frankrike var upløyd mark for oss, så den veien hadde vi bestemt oss for å kjøre. Vi hadde bestilt fergebillett fra Gøteborg til Fredrikshavn torsdag 17. august, men hadde også lyst til å besøke øyene utenfor Gøteborg som vi hadde hørt så mye positivt om.
Så søndag 13. august om kvelden bar det av sted. Kom litt sent av gårde (kl 19.30) på grunn av bursdagsfeiring i familien, noe som var veldig koselig å være med på siden vi nå skulle være så lenge borte.
Søndag 13. august: Hamar – Mysen – 165 km
Vi hadde sett oss ut Mysen som en passende avstand å overnatte denne første natten. Der har de en gratis bobilplass i sentrum. Skal en ha strøm koster det kr 150,-, men det hadde ikke vi behov for. Her sto flere biler, men det var god plass til oss. Så her fikk vi oss en god natt søvn før ferden gikk videre.
Mandag 14. august: Mysen – Lysekil – 169 km
I Lysekil var vi flere dager i påsken. Flott bobilplass på Fiskehamnen. Så siden vi allikevel skulle nedover til Gøteborg-området, tok vi en overnatting her også denne gangen. God plass da vi kom, men utover kvelden fyltes det opp og det ble helt fullt. Denne plassen ligger sentrumsnært, og Lysekil er en koselig by med fine turmuligheter. Prisen pr natt er kr 260,- inkl strøm.
Siden vi hadde lyst til å besøke øyene utenfor Gøteborg ble det med en natt i Lysekil denne gangen.
Tirsdag 15. august: Lysekil -Öckerö – 126 km
Værutsiktene var ikke de aller beste for øyene de neste dagene, men vi måtte jo ta turen for å se hvordan det var på disse øyene vi hadde hørt så mye positivt om. Vi kjørte derfor ut til Öckerö for å finne et sted å overnatte. Det var grått, tidvis mye regn og masse vind. Men også en time eller to med ganske bra vær. Vi tror nok vi hadde fått et annerledes inntrykk av øya hadde været vært fint. Men vi tok ferge til øya (gratis bilferger i Sverige) og kjørte en liten rundtur før vi bestemte oss for å overnatte på havnen. Her er stor bobilplass. Ikke så mange biler på plassen da vi kom, men økte på utover ettermiddagen/kvelden. Pris her var kr 200,-. Skulle en ha strøm betalte en etter forbruk. Lunsj på hamnekafeen ble det også, god mat til en billig penge. Anbefales.
Dagen etter kjørte vi en tur ut til de andre øyene; Hönö og Fotö. Særlig Fotö syntes vi så veldig koselig ut. Her var også en fin bobilplass hvor det nå var mest tyskere. Det var plasser ledig der, men her var vinden enda sterkere så vi bestemte oss faktisk for å kjøre en tur til Ullared i stedet for å sitte i vinden på en av disse øyene. Det var endog Lars Oves forslag….
Onsdag 16. august: Öckerö – Ullared – 139 km
Etter å ha gått noen runder på dette gedigne kjøpesenteret var vi like svette begge to. Men vi fikk handlet noen småting og spist en lunsj før vi satte nesen mot stellplassen i Ullared, ca 1,5 km fra kjøpesenteret. Dette er en stor plass. Prisen er kr 100,-. Ingen mulighet for strøm. Men et fint servicehus hadde de. Vi har alt vi trenger i bilen så ikke alt av tilbud brukes, men det er nå der til disposisjon for de som ønsker. Det var kun noen få biler og campingvogner da vi kom, men jammen seg det på med biler utover ettermiddagen og kvelden. Nesten fullt ble det faktisk.
Handlekurven vår fra Gekås kjøpesenter:
Torsdag 17. august: Ullared – Gøteborg – Frederikshavn – 197 km
Denne dagen hadde vi bestilt ferge (Stena Line) mellom Gøteborg og Frederikshavn. Men den gikk ikke før nærmere halv sju om kvelden, så vi hadde god tid. Da ble det jammen en tur til på Gekås kjøpesenter i Ullared. Noen småting klarte vi å få med oss denne dagen, men bare småtterier i forhold til andres velfylte handlekurver. Så gikk ferden videre til havna i Gøteborg, og vi kom oss med båten til Frederikshavn. En båttur på ca 3 1/2 time. Kjedelig tur, men tiden gikk da på et vis.
Vel fremme i Frederikshavn kl 21.45 satset vi på nærmeste bobilparkering; Camping Frederikshavn Marina. Her var det èn plass ledig, så vi var heldige syntes vi. Vi var litt slitne etter en lang dag. Prisen var dkr 160,- uten strøm, og vi fikk da betalt på automaten selv om det var stupmørkt og den lå et stykke fra selve plassen.
Men ved å ha fått gjort unna båtturen og kommet oss til Danmark syntes vi at selve ferien og ferden til Spania hadde begynt.
Fredag 18. august: Frederikshavn – Flensburg – 362 km
Vi kom oss av gårde tidlig neste morgen. Målet var å kjøre gjennom Danmark og ned til Flensburg. Fint kjørevær og turen gikk uten problemer. Vi fikk plass på bobilparkeringen utenfor Citti Park, plass som er gratis å stå. Her ble det også fullt utover kvelden. Handling på Citti hører med når man står her, men så overvettes mye ble det ikke.
Vi fikk også fylt gass både på vår norske og spanske flaske på Färber Gas som ikke ligger så langt unna parkeringen på Citti. Da er vi godt «skodd» med gass på veien nedover, og den bekymringen ute av verden.
Det var ikke noe «å sitte ute-vær», så kvelden gikk med til å spise litt godt, se litt på tv samt planlegge ferden videre. Vi hadde satt opp et forslag til reiseplan på forhånd, men ikke noe vi måtte følge slavisk. «Ta det litt som det kommer», men retningen vi hadde satt opp ville vi følge.
Dagen etter fikk vi tømt gråvann, tømt do og fylt på rent vann, så da kunne ferden gå videre nedover Tyskland. Men først litt handling på Scandinavian Park. Hører liksom med det også.
Lørdag 19. august: Flensburg – Cloppenburg – 348 km
Litt tilfeldig på kartet så vi oss ut Cloppenburg, et sted vi aldri har vært tidligere. Så GPS’en ble satt på med den byen og en stellplass der (som vi fant på Park4Night) som mål. Det som er godt i Tyskland i helgene er at trailerne har kjøreforbud med unntak av de som har dispensasjon. Helt klart mer behagelig å kjøre. Men vi var spente på trafikken forbi Hamburg. For å komme til Cloppenburg kjørte vi A7 + A1. Og før Elbtunnel i Hamburg stoppet det opp. Ikke slik at det sto helt stille, men snirklet seg av gårde. Men forbi Hamburg kom vi da omsider. Vi fant bobilplassen vi hadde lagt inn. Dette var en plass med 8 bobilplasser, og det var 4 ledige da vi ankom. Så her ville vi stå. 5 euro pr døgn. Været var imidlertid ikke helt topp, striregn, men varmt; 27 grader. Men denne plassen var også fylt opp da kvelden kom.
Dagen etter våknet vi til strålende sol og varmt. Så da bestemte vi oss for å tilbringe dagen her og ligge enda en natt. Så vi ruslet rundt i parken ved siden av bobilparkeringen og en runde rundt i byen. Plassen lå sentrumsnært. Resten av dagen koste vi oss utenfor bilen. Byen var et nytt og koselig bekjentskap.
Mandag 21. august: Cloppenburg – Duizel – 316 km
Eneste bekjentskapet vårt fra Nederland tidligere, er en langhelg i Amsterdam for noen år siden. Det var lenge før bobillivet vårt. Vi har reist ned til Spania noen ganger med bobil de siste årene, men aldri denne ruten om Nederland, Belgia og vestkysten av Frankrike. Så neste overnatting ville være i Nederland. Som tidligere nevnt bruker vi Campercontact og Park4Night når vi skal finne overnattingssteder. Så blir litt tilfeldige valg. Det kommer an på hvor langt vi ønsker å kjøre den dagen, og vi søker etter et sted når vi føler at det er nok kjøring for dagen.
Men på veien til neste overnatting måtte vi ta en tur innom Obelink; denne gedigne campingbutikken som ligger ved Winterswijk. Og den var virkelig stor. På parkeringsplassen sto det voldsomt mange bobiler, men vi fant en plass til vår. Hadde ikke så store planer for innkjøp selv om de har alt mulig her. Vi har det meste av det vi trenger, men ønsket oss en Victron solcelleregulator som regulerer strømmen fra solcellen til batteriet slik at det ikke blir overopphetet. Og dette fikk vi tak i til en billigere penge enn hjemme.
Denne dagen fant vi en bobilplass som ligger i den nederlandske byen Duizel; Camperplaats Blij-Venneke. Er nok en liten by, men plassen var litt spesiell. Et ektepar som driver den, og de ønsket oss velkommen etter å ha stoppet bilen. Minnet mer om en campingplass, men plassen var kun for bobiler. En del biler var det her og, men allikevel godt om plass. Det var bare å parkere på den plassen vi ønsket. Prisen var 26 euro med strøm. Her var kontant betaling. Vi måtte fylle ut et skjema med reg.nr. osv, og legge pengene i konvolutten. Minnet litt om slik betalingen var på fjellveiene hjemme før i tiden.
Da vi så oss rundt oppdaget vi at det var mye spesiell kunst rundt om på plassen. Skulpturer laget av kniver, skjeer, gafler, gamle melkespann etc. En lokal kunstner hadde laget dette, og det han ikke hadde plass til selv ble satt på bobilplassen.
Siden vi hadde planlagt å bruke en del tid på vestkysten av Frankrike nedover, ble det kun en natt her. Men en morsom plass som vi nok kommer til å huske i fremtiden.
Tirsdag 22. august: Duizel – Calais – 301 km
Vi var litt usikre på om vi skulle ta neste overnatting i Belgia eller Frankrike. Belgia er også et ukjent land for oss, og vi hadde hørt at Brügge skulle være så fint. Tenkte vi fikk ta det som det kommer. Det vi ikke var helt forberedt på var køene vi opplevde i Belgia. Det gikk veldig smått to steder. Det første stedet skyldtes det at en trailer hadde veltet. Så det var nok en stor ulykke. Et par timers ekstra kjøretid tok det forbi dette stedet. Også forbi Antwerpen var det lange køer. Vi trodde at Hamburg skulle være det verste kø-stedet, men det var ikke noe mot for det vi opplevde gjennom Belgia denne dagen. Så når det endelig ble vanlig trafikk igjen fant vi ut at vi skulle dra over grensen til Frankrike. Her så vi oss først ut en stellplass i Bray-Dunes, like over grensen til Frankrike. Tenkte at nå var det tid for å slå seg til ro for kvelden. Men her var det fullt. Da prøvde vi campingen som lå like ved for å slippe å kjøre lenger, men den var også full. Så her var det bare å kjøre videre.
Dunkerque var neste sted vi prøvde, men her var også fullt. Så vi ble litt motløse, særlig når det begynte å nærme seg kveld og det var så mye bobiler der ute. Men et sted måtte vi jo sove, så vi så oss ut Calais. Ikke så lange kjøreturen, og dette skulle være en stor bobilplass med 106 plasser. Så her måtte vi vel få en plass tenkte vi. Og det gjorde vi. Denne stellplassen ligger rett utenfor en campingplass. Det er ikke strøm her, men muligheter for å tømme doen og gråvannet, samt fylle på vann. Vannpåfyllingen kostet 4 euro. For å komme inn på plassen måtte en betale på automat. Pris 11 euro pr natt. Her klønet vi litt og måtte ha hjelp av resepsjonisten på campingen. En hyggelig, behjelpelig unggutt. Så Lars Ove som er litt imot Frankrike måtte innrømme at det fantes hyggelige mennesker også her. Det verste var vel at vi hadde vært borti samme type automat i fjor, men det var gått litt i glemmeboken nå.
Jammen ble plassene fylt opp her også – selv om vi kom ganske sent. Men mange som tar ferjen mellom Dover og Calais overnatter her. Været var strålende, så da vi hadde spist frokost neste dag fant vi ut at vi ble her to netter. Så da forlenget vi oppholdet på automaten, og det gikk fint. Hadde lært nå.
Vi brukte dagen til å utforske stranda og en del av byen. Så mye får vi ikke med oss på kun en dag, men vi fikk da et inntrykk.
Torsdag 24. august: Calais – Honfleur – 264 km
Etter to netter i Calais satte vi kursen mot Honfleur og Aire de Camping-Car. Vi hadde både hørt og lest om at Honfleur i Normandie skulle være en veldig koselig by, så den måtte vi se nærmere på. Vi fant bobilplassen greit. Her skulle det være plass til 240 biler, så vi regnet med at det var plass til oss også. Og det var det, men hjelpe meg bare så vidt. Vi fikk en grei plass. Prisen her er 14 euro pr natt inkl strøm. Tømming og fylling osv var det også muligheter for. Den ligger helt nede ved kanalen og i gåavstand til dagligvarebutikk og sentrum. Så vi parkerte og tok oss en spasertur til butikken, en Lidl-butikk. Vi er vant til at disse Lidl-butikkene er store og luftige nedover Europa, men denne var så trang og liten så vi kom ikke forbi hverandre med handlevogner. Men vi fikk handlet det vi skulle. Og jammen kom det biler hele tiden utover ettermiddagen og kvelden, og fullt ble det her og. Så mange måtte stå på en parkeringsplass ved siden av hvor det var vanlig parkeringstakst. Neste morgen så vi parkeringsvaktene komme til den plassen, og vi så også at mange bøter ble skrevet ut, så her var det nok ikke alle som hadde skjønt betalingssystemet.
Også her bestemte vi oss for å være to netter. Vi ville ha en hel dag i byen. Dette er en skikkelig turistby, men veldig koselig. Masse folk. Vi skulle spise lunsj ute og fant en restaurant litt oppe i byen. Men der var de så sure og ikke interesserte i å servere oss følte vi, så vi reiste oss og gikk. Så da ble det heller en restaurant nede ved kanalen. Her fikk Lars Ove sine etterlengtede blåskjell, og vi hadde en deilig og koselig lunsj før vi ruslet mer rundt i byen. En fin dag.
Lørdag 26. august: Honfleur – Saint-Malo Rothenheuf – 234 km
Så bar det ut på veien igjen. Gjennom Frankrike har vi satt GPS’en til å unngå bomstasjoner; litt fordi det er dyrt, men mest fordi det er koseligere å kjøre på de veiene. Oftest fine veier, men mange rundkjøringer. Så det får en trening i.
Vi hadde lyst til å se klosteret i Mont Saint Michael som vi tidligere kun har lest og hørt om. Så derfor satte vi kursen dit. Da vi kom frem var det så mye folk og biler og kaos med parkering så vi droppet det faktisk. Men vi fikk nå sett dette klosteret litt på avstand,
Så vi kjørte videre. Uansett hadde vi ikke tenkt å overnatte her, men dra videre til Saint-Malo i Bretagne. Også en by vi hadde lest mye positivt om.
Vi fant en bobilplass ved søk på denne byen: Aire de Camping-Car Les Ilots Plassen ligger 7 km fra selve byen, men har et sentrum nært. Bussholdeplass rett utenfor. 15 euro pr natt. Ikke muligheter for dusj og do, men muligheter for tømming av do og gråvann og påfylling av vann. Og dette er det viktigste synes vi. To netter ville vi tilbringe her også. Ikke det aller beste været; vind og tidvis regn, men gikk en liten tur for å sjekke stranden og nærområdet. Stranden lå rett på andre siden av veien for bobilplassen. To netter her betydde lørdag til mandag. Så vi hadde tenkt å ta bussen på søndag inn til selve Saint-Malo, men så viste det seg at den ikke gikk på søndagene. Da ruslet vi heller en tur inn til det lokale sentrumet, og satte oss på en cafè og så på søndagslivet her. Det nærmet seg lunsjtid, og vi lurte på om vi kunne se menyen. Men da var matserveringen stengt, og åpnet ikke før om kvelden igjen. Det er vel sånn det er i landsbyene i Frankrike. Men vi fant en som var åpen og som serverte crepes på mange forskjellige måter. En skikkelig crepes-restaurant, et såkalt creperie; La Marie-Cecile. Et lite lokale med noen få bord inne og noen ute. Ute var det helt fullt, mens vi fikk det siste ledige bordet inne. En lang meny kun på fransk, men servitøren tok seg tid til å oversette alt til engelsk for oss. Det var service. Vi valgte en crepe med noe fisk og en lokal øl. Ny rett for oss, men det var virkelig godt. Rett overfor denne restauranten var det et bakeri, og vi måtte innom der også. Vi kjøpte med oss et brød som ikke akkurat var billig; 9,50 euro, men du verden så godt det var…..
Siden vi ikke kom oss inn til byen på søndag vurderte vi å bli enda en natt. Men det ble til at vi dro videre som planlagt på mandag, men vi tok en kjøretur gjennom byen for å få et inntrykk. Og skulle gjerne ha brukt litt tid her, men det får evt bli en annen gang.
Mandag 28. august: Saint-Malo Rothenheuf – Roquefort – 376 km
Neste stopp var Roquefort. Vi hadde egentlig tenkt å stanse litt tidligere, og fant en plass i Châtelaillon-Plage. Dette var en plass vi måtte bruke det franske kortet Camping-Car Park. Vi hadde registrert oss hjemme på nett, men det var ikke mulig å få kortet tilsendt. Så vi tenkte det bare var å logge seg inn å få kort når vi var på en slik plass. Men dette fikk vi ikke til. Det var to valg; enten å opprette ny konto eller å bruke eksisterende. Fikk ikke til å få ut kort på eksisterende, og fikk heller ikke laget ny konto da telefonnumre og epost-adresser var registrert fra før. Det var ledige plasser her så litt ergelig å ikke komme inn. Men det var en slags messe i denne byen denne dagen, og helt kaos med biler og folk, og kø i innsjekkingen til plassen. Så vi ga opp og dro videre. Det var slik det ble Roquefort.
I Roquefort søkte vi opp nærmeste bobilplass og fant Aire Municipale. Vi fant den ikke med en gang da den var litt dårlig skiltet, så trodde vi hadde kjørt for langt. Men da vi skulle snu og kjøre tilbake så vi den rett innenfor. Her sto det flere biler, men var mange plasser ledige. Så greit for en natt. 7 euro. Ingen fasiliteter.
Tirsdag 29. august: Roquefort – Blaye (Bordeaux) – 116 km
I fjor vår lå vi på en vingård i Blaye i Bordeux. Like ved denne vingården ligger det en fin bobilplass så vi tenkte å teste den. Som sagt så gjort. Dette er en stor, fin plass med strøm, tømmemuligheter og vannpåfylling. I Frankrike har de virkelig lagt til rette for bobil-turister. Pris kr 8,60 euro. Nå hadde vi fint varmt vær. En rusletur ble det, mens vi resten av dagen/kvelden satt ute og nøt det fine været.
Onsdag 30. august: Blaye – Biarritz – 259 km
Vi peilet inn Biarritz på kartet. Byen ligger ved Biscayabukta, og ikke så langt unna grensen til Spania. Her hadde vi sett oss ut nok en plass vi måtte bruke dette franske camping-kortet Camping-Car Park; Aire Municipale Milady. Ønsket så gjerne å få ut dette kortet – skal jo gjennom Frankrike hjem igjen også. Så vi fant plassen, og det var ganske romslig der da vi kom. Så da var det å prøve å få ut dette kortet, og denne gangen fikk vi det til ved å registrere et av våre barns telefonnummer. Pris pr natt var 13 euro + kr 1,32 i turistskatt. Etter å ha vurdert flere fant vi en fin plass her. Og det skulle bli ganske så fullt etterhvert. Tydeligvis en populær plass dette også. Vi bestemte oss for å bli to netter, for å se litt mer av byen.
Og det viste seg å være et flott sted. Flotte strender og det var tydeligvis et eldorado for surfere. Vi gikk langs strandpromenaden inn til byen (et par km) og så oss rundt. Fint og varmt vær. Vi var ganske tidlig ute, og vi hadde tenkt å sette oss ned på en uterestaurant for en kaffe etter å ha gått en stund. Men det fant vi ikke, og det syntes vi var litt rart. Hadde sett for oss mange små fortausrestauranter. Men da klokken ble 12.00 så vi plutselig flust av dem, så det er tydelig at alt åpner da. Så da var det plutselig mange. Så ble det lunsjtid for oss, og vi havnet på en restaurant kjent for sine burgere. Og de var virkelig gode. Med en kald øl til så ble dette en god lunsj. Vi brukte lang tid tilbake, handlet litt på en dagligvarebutikk, og gikk til bilen for å få varene inn. Etterpå tok vi et glass vin på en bar med fabelaktig utsikt over sjøen. Nydelig var det her.
Utover ettermiddagen kom det hele tiden nye biler som ville inn. Mange måtte snu. Men en som kom da det var fullt skulle inn, og sto foran bommen hele natten. Så de var nok lykkelige da det var noen som reiste ganske tidlig på morgenen.
Dette siste stoppestedet før vi dro inn i Spania var en flott opplevelse.
Fredag 1. september: Biarritz – Zaragoza – 293 km
I fjor var vi i Zaragoza to ganger. Og vi ble glade i og fascinert av byen. Her er en stor, gratis parkeringsplass for bobiler ca 4 km fra sentrum, men trikken går rett utenfor og trikkestasjonen ligger rett over gata. Her er muligheter for tømming av gråvann, toalett og man kan fylle på vann. Område Autocaravana. Vi bestemte oss for å være her i helgen, dvs to netter (fra fredag til søndag). Det ville da være en grei etappe til Benicassim som vi hadde bestilt plass på fra denne søndagen.
Vi kom ganske tidlig på ettermiddagen, og det var god plass. Varmt – 33 grader. Det er ca 800 m til nærmeste Carrefour-butikk. Vi måtte fylle på lagrene, så vi vandret opp dit i varmen. Dette er en skikkelig stor butikk, så godt å være litt kjent fra før. Men vi fikk tak i det vi ønsket. Tilbake på plassen hadde det kommet flere biler, og her ble det også fullt i løpet av kvelden.
Yr.no varslet regn på lørdag. Og det ble en del regn på og av. Og temperaturen sank til 23 grader. Men det var litt godt også at det ikke var så varmt når vi skulle på bytur. Så vi tok trikken inn til byen. Den går ca hvert kvarter og koster 1,50 euro. Ikke noe å si på det. Etter å ha gått og trasket litt rundt i byen gikk vi inn i gamlebyen for å finne et sted å spise lunsj. Her er restauranter på rekke og rad i trange gater. Koselig atmosfære. Vi fant en tapas-restaurant hvor vi kunne peke på i disken hva vi ville ha. Vi valgte to tapasretter hver samt et glass god hvitvin hver. Dette betalte vi den nette sum av kr 167,- omregnet i norske kroner. Godt var det, mette ble vi og billig var det.
Etter noen timer tok vi trikken tilbake og det samme gjentok seg med antall biler. Mange dro og mange kom. Det var stappfullt her denne kvelden også. Etter en god natts søvn pakket vi sammen og gjorde oss klar for siste kjøretur på en god stund.
Søndag 3. september: Zaragoza – Benicassim – 288 km
Også denne søndagen var det litt dårlig vær. Regn på og av. Og vi kjørte gjennom noen voldsomme regnskurer et par steder. På veien til Benicassim kjører vi over noen fjell, og var faktisk på over 1000 m noen steder. Ganske lite trafikk, og turen gikk fint. Vi gledet oss nå til å komme til campingen «vår» i Benicassim; Bonterra Resort, som vi har blitt så glade i. Og vi så frem til å ligge i ro en god periode. Litt spennende å være 1 måned på samme plass, det har vi aldri gjort før. Så bilen skal altså stå parkert fra 3. september til 1. oktober. Men her er mange ting å gjøre; sykle, bade både i basseng og sjø, gåturer, byen nær og butikker og restauranter nært, så vi er helt sikre på at vi skal trives med dette.
De første ukene av turen vår har gått uten problemer, og vi har vært på mange for oss nye steder. Vi har endelig fått kjørt vestkysten av Frankrike som vi har snakket om så mange ganger, men aldri tidligere har kjørt. Nå er det gjort og en fin reise har det vært på turen ned til Benicassim i Spania.
