Benicassim – Hamar – 1. – 24. oktober

Søndag 1. oktober startet vi på veien nordover igjen. Vi hadde bestemt oss for å bruke god tid, og besøke steder vi ikke hadde vært tidligere. Første stopp Roses.

Søndag 1. oktober: Benicassim – Roses – 419 km

Det var flere som hadde snakket varmt om Roses; hvor fin og koselig by det var. Denne ligger ikke så langt unna grensen til Frankrike, så vi bestemte oss for å besøke denne byen. Det var flere campingplasser her samt en stellplass. Vi hadde ikke spurt om hvor de som skrøt av stedet hadde stått, så vi valgte den campingen som var nærmest byen og stranda; Camping Joncar Mar Roses.

Vi hadde en fin kjøretur, litt rart å være på veien igjen etter en måned stille. Det ble en ganske lang tur, og sjåføren måtte innrømme at han ble litt sliten etter en lang dag på veien. Vi fant campingen greit, fikk sjekket inn og kunne bestemme hvor lenge vi skulle bli. Vi sa opp til 3 netter, vi fikk se an. Det var helt greit. Vi ble anvist plass. Trangt, mye trær og sandbunn. Lars Ove ble sur. Denne plassen syntes han ikke noe om. Så her skulle han bare være til nød en natt. Vi ruslet ned på strandpromenaden. Mange restauranter og mange afrikanere som solgte sko og vesker. Da vi kom opp igjen kom naboen bort; en tysker. Naboene var et tysk par som var der på langtidsferie. Han kom bort med et par øl, og en hyggelig prat ble det. Men Lars Ove var fortsatt klar på at vi skulle reise neste dag. Guri prøvde å si at vi kunne gi det en sjans, og utforske byen dagen etter. Men fikk ikke så mye gehør.

Etter en god natts søvn våknet vi til flott vær og en god frokost ute. Lars Ove hadde fått summet seg litt og var enig i at vi kunne ta en natt til og bruke dagen på et besøk i byen. Som sagt så gjort. Vi ruslet bortover strandpromenaden og til sentrum (gamlebyen). Og det viste seg at dette var en aldeles nydelig by. Strandpromenaden var også flott. Vi fant et koselig sted å spise lunsj, og skjønte nå etter dette besøket hvorfor vi hadde hørt så mye positivt om denne byen. Vi rakk ikke over alt denne første dagen, og bestemte oss for å ta nok en natt her.

Prisen ved korttidsopphold var 34 euro pr natt. Lå vi der en uke, gikk prisen ned 10 euro. Vi måtte ta en bestemmelse om vi skulle dra etter 3 døgn som vi anga ved innsjekking, eller om vi skulle være lenger. Været var strålende, og det var fristende å utnytte sommeren så lenge som mulig. Så enden på visa ble at vi var i Roses en uke. Skal vi tilbake så er det mulig vi velger en annen plass å stå, men det var jo veldig sentralt og lettvint i forhold til by, strand og alle restaurantene.

Siden vi nå bestemte oss for å være lenger, kom teppe, store bordet, stoler og alt som hører med til uteplassen ut. Syklene ble også tatt ut da det var et par kilometer til butikken. Vi koste oss veldig den uka; syklet, gikk masse, var på sightseeing med buss og besøkte diverse barer og restauranter. De tyske naboene hadde noen gjester på besøk en dag, og de brukte hele dagen på å lage paella som skulle serveres. Da de hadde spist ferdig fikk også vi smake. Veldig hyggelig.

Etter en uke her var det Frankrike som skulle besøkes.

Fra vårt opphold i Roses:

Søndag 8. oktober: Roses – Meze – 213 km

Dette var dagen for å kjøre over grensen til Frankrike, og vi ville ha en overnatting i nærheten av Montpellier. Valget falt på Meze og Aire-Camping-Car Park der. Tilhører denne franske kjeden som vi nå har blitt glad i å bruke og benytter når vi kan.

Plassen lå noen kilometer utenfor byen. Det var en del biler der og de fleste brukte sykkelen for å komme rundt. Vi skulle bare være en natt så vi beveget oss ikke så mye utenfor plassen. Så vi tok ikke ut syklene. Guri klarte å punktere siste dagen i Roses, så vi orket ikke å begynne å styre med å reparere det nå. Men god temperatur var det her og så vi satt ute til sola gikk ned.

Mandag 9. oktober: Meze – Fontaine-de-Vaucluse – 167 km

Fontaine-de-Vaucluse ligger i regionen Provence-Alpes-Côte-d’Azur. Fontaine-de-Vaucluse er en sjarmerende landsby som ligger på bredden av elven Sorgue. Lokaliteten ble bygget rundt kilden i en blindvei ved foten av Vaucluse-platået. Oppkalt etter den berømte og rike vannkilden i nærheten, er det omgitt av kalkholdige åser 230 til 240 meter høye. Landsbyen ligger i nærheten av landsbyene på bakketoppene i Luberon, noe som gjør den til et førsteklasses turistmål.

På vår vei opp Rhone-dalen måtte vi ta en avstikker til dette stedet. Vi hadde lest noen innlegg om det på bobilsidene på Facebook. Og vi så også at Camping-Car Park-kjeden hadde en stellplass ikke langt fra dette stedet. LItt smale veier osv var det opp dit, men vi kom trygt frem og fant bobilplassen. 12 euro for natta.

Vi skulle være her kun en natt så etter at vi rigget oss til gikk vi opp til landsbyen og fossefallene. Det viste seg å være bare noen hundre meter. Et spesielt sted, men har nok blitt en turistmagnet nå. Men morsomt å oppleve og vi var glade for å ha tatt turen. Vi nøt et glass hvitvin på en av de mange uterestaurantene før vi ruslet ned til bilen igjen. Varmt denne dagen også. Sommeren vil nok følge oss et stykke oppover i Frankrike heldigvis.

Tirsdag 10. oktober: Fontaine-de-Vauclause – La Roche de Glun – 158 km

Det ble ikke så lange etappene disse dagene. Men når man kjører utenfor betalingsveier så går det litt saktere. Men en ser mye. Denne gangen var det det vi prioriterte. En annen gang brukes kanskje Frankrike som transportetappe, men nå ville vi som sagt tidligere se litt mer av landet. Så vi fortsatte oppover Rhone-dalen. Vi ble litt skuffet, trodde vi skulle kjøre mer langs elva Rhone. Vi peilet oss ut en plass i Camping-Car Park-kjeden i en liten by som heter La Roche de Glun.

Dette var nok en gammel campingplass som var gjort om til stellplass. Store, gode plasser, vann og tømming av gråvann og do. Det er det vi trenger. Her betalte vi 11,70 euro for natta. Vi ruslet en tur inn til sentrum, men dette virket som en søvnig landsby hvor det meste var stengt på ettermiddagen. Kanskje ikke et sted vi vil huske så godt, men uansett er det moro å se slike steder også.

Onsdag 11. oktober: La Roche de Glun – Villefranche-sur-Saone – 126 km

Dagen etter fortsatte vi ferden oppover Rhone-dalen. Vi var på vei til Villefranche-sur-Saone som ligger litt nord for Lyon. Der skulle vi møte en kjenning (Kjetil) som var på vei sørover. Og da vi fant ut at våre veier kunne møtes på ferden avtale vi dette stedet for det.

Da vi fant frem til møtestedet – også en plass i Camping-Car Park-systemet – kom Kjetil oss i møte. Han hadde kommet dagen før. Dette var en stor plass, så det var god mulighet for å parkere ved siden av hverandre. Dette var nok også en gammel campingplass omgjort til bobilplass, og beliggenheten var rett ved siden av Rhone-elva. Pris 13,86 euro pr natt.

Vi hadde tenkt å gå ut å spise på kvelden da vi så det lå en restaurant like oppi veien. Men denne dagen var den selvsagt stengt på kvelden, kun åpen til lunsj. Så det ble ikke noe restaurantbesøk. Lars Ove rasket sammen det vi hadde av middag i bilen, og fikk laget et godt måltid ut av det. Godt drikke ved siden av var ikke noe problem. Fortsatt godt og varmt, og vi satt ute og pratet til et godt stykke ut på kvelden.

Praten fortsatte vi til kaffen morgenen etter, før vi pakket og dro hver våre veier. Vi nordover, Kjetil sørover. Et veldig hyggelig døgn hadde vi hatt.

Nedenfor bobilplassen

Torsdag 12. oktober: Villefranche-sur-Saome – Besancon – 203 km

Besancon var også en by vi ikke hadde besøkt tidligere, bare hørt om. Så dette ble neste stopp. Vi søkte etter plass å parkere bilen for natta, og fant Aire de Camping-Car på Campercontact.

Vi var litt usikre på om vi hadde funnet riktig sted, for det vi så var en stor parkeringsplass. Men siden det sto flere bobiler der trodde vi det var her. Så vi parkerte og gikk så en tur i byen for å se oss omkring og få oss litt mat. Men vi er i Frankrike, og her er det vanskelig å få noe mellom kl 14.00 og 19.00 uansett hvor en er. Så vi endte opp med en kebab-sjappe som var åpen. Men god mat hadde de der selv om fasilitetene var litt spartanske.

Da vi kom tilbake til bilen så vi at mange av bobilene hadde reist. Vi slo oss ikke helt til ro med at dette var riktig plass. Guri begynte å undersøke. Gikk en tur, for vi visste det i tilfelle ikke var langt unna. Og riktig – vi hadde oversett skiltet ned til denne plassen. Her var en plass ledig, så vi skyndte oss å flytte bilen. Plassen lå veldig sentralt til i forhold til byen, men nær trikkeskinner og vi opplevde også høy musikk og støy i løpet av natten. Men sånt må en regne med når en ligger sentralt i en litt større by. Prisen var ikke noe å si på, vi betalte 4 euro for denne natten.

Byen har nok mye å by på, så en skulle nok hatt litt mer tid her. Men vi valgte å kjøre videre til Colmar neste dag.

Fredag 13. oktober: Besancon – Colmar – 176 km

Colmar er en by vi har besøkt tidligere. På vei ned til Spania i fjor var vi innom her. Da lå vi på Port de Plaisance de Colmar og vi valgte samme plassen nå. 14,44 euro pr natt + ekstra for vannpåfylling og tømming av do. Denne bobilplassen har vi funnet på Campercontact. Da vi nærmet oss Colmar endret landskapet seg. Der er det veldig pent og litt mer slik vi hadde forventet av Rhone-dalen.

Da vi kom frem til bobilplassen så vi at temperaturen viste 29 grader. Skikkelig varmt, så vi fikk parkert under noen trær slik at vi fikk litt skygge. Satte oss ut med noe godt i glasset, fikk tatt oss en dusj, og gikk senere ned til byen for å spise. Mye folk i byen. Dette er et skikkelig turiststed, men veldig koselig. Vi fant en koselig restaurant og fikk oss et godt måltid før vi ruslet tilbake.

Colmar blir betegnet som Frankrikes Venezia. Riktignok er det noen små kanaler i byen, men å sammenligne med Venezia er nok litt drøyt. Men vi ønsket å se enda mer av byen, så to netter her måtte vi ha. Neste dag var det meldt litt dårligere vær og regn. Og værmeldingen slo til. Det regnet en del på formiddagen så vi ventet litt med å gå til byen da det var meldt opphold på ettermiddagen. Og slik ble det. Men nå var det kun 14-15 grader. Så høsten innhentet oss i Colmar. Men vi hadde en koselig stund i byen allikevel. Vi avsluttet kvelden med gode oster og baguette i bilen. Da vi våknet dagen etter var det kun 4 grader i lufta så nå måtte sommertøyet vike for noe varmere.

Søndag 15. oktober: Colmar – Sinsheim – 225 km

Vi bestemmer oss for rute dag for dag. Kikker på kartet og vurderer sånn ca hvor langt vi skal kjøre. Så da blir det ofte et tilfeldig sted. Ønsker vi å kjøre kortere – eller lengre – bare vurderer vi ut fra dagens lyst og ork. Denne dagen peilet vi oss ut Sinsheim. På Campercontact så vi at det lå en bobilplass der; Womopark Sinsheim.

Vi satte GPS’en retning denne byen og plassen, og fant den greit. Dette viste seg å være en veldig fin bobilplass. Store, rene plasser. Her sto det også en del biler da vi kom, og flere kom det etter hvert utover ettermiddagen. Plassen er bynær, og ligger like ved siden av et svømmeanlegg (friluftsbad). Dette var ikke åpent såpass sent på høsten, men sikkert veldig fint der om sommeren. Her var også en åpen restaurant. Lenger bort var det friidrettsbaner og fotballbaner, så virket som et veldig godt tilrettelagt område for sport. Det var også muligheter for å bruke toalett (gratis) og dusj (mot avgift). Prisen pr døgn er 12 euro + 5 euro i depositum for kortet en måtte ha for å komme inn og ut. Depositumet fikk en igjen ved utsjekking. Ellers var det gratis tømming av do, tømming av gråvann og påfylling av vann. Ekstra hvis man skulle ha strøm.

Det Sinsheim er mest kjent for er Technik Museum. En samling av biler og fly gjennom historien. Vi kom oss ikke dit denne gangen, men flere har sagt – og vi har også lest – at dette museet er verdt et besøk.

Denne bobilplassen ligger både nær byens sentrum og dette museet. Vi fikk ihvertfall et godt inntrykk av stedet på den lille tiden vi var der, og sa i etterkant at det kanskje var dumt ikke å bruke litt mer tid her. Det får bli en annen gang….

Mandag 16. oktober: Sinsheim – Hünfeld – 237 km

Neste stopp Hünfeld. Vi synes Tyskland er et flott ferieland, så vi kom innom mange plasser – både små og litt større steder – på vår vei gjennom landet. Vi kjørte utenom autobahn denne gangen, og da går det adskillig saktere. Dagsetappene blir derfor ikke så lange. Men vi har kjørt autobahn så mange ganger at nå syntes vi det var koselig å se noe annet langs veien enn den kjedelige motorveien.

Her brukte vi igjen Campercontact og fant Freizeitanlage Im Haselgrund. Det var et par andre biler da vi kom. Hünfeld er en liten by, og bobilplassen ligger ca 2 km unna sentrum. Prisen var 5 euro pr natt, betaling på automat, kun kontanter. Men tømming og fylling var det.

Mellom bobilplassen og sentrum ligger det en stor, koselig park. Og i parken sto det blant annet en statue av Konrad Zuse som er fra denne byen. Ifølge Wikipedia: Konrad Zuse (født 22. juni 1910 i Wilmersdorf, død 18. desember 1995 i Hünfeld ved Fulda) var en tysk pioneer innenfor informatikk. Hans største bragd var konstruksjonen av den første funksjonelle datamaskin med programmer lagret på tape, kalt Z3, i 1941.

Flere bilder fra parken:

Tirsdag 17. oktober: Hünfeld – Göttingen – 120 km

Etter en natt i Hünfeld bar det ut på veien igjen. Göttingen hadde vi hørt om, men heller ikke vært der tidligere. Vi hadde lyst til å komme tidlig frem for å kunne ta byen mer i øyesyn, derfor ble det en kort etappe denne dagen. Vi hadde lagt inn Badeparadies Eiswiese i Göttingen som vi hadde søkt opp på Campercontact. Vi måtte lete litt før vi fant plassen, den lå helt innerst ved en stor parkeringsplass og forbi badeanlegget. Det var god plass her da vi kom, men når kvelden kom ble det fullt. Plass til 28 biler. Prisen var 17 euro inkl strøm. Tømming og fylling av vann var heller ingen ekstra kostnad. Betalingsautomaten var i ustand, men etter å ha spurt fikk vi beskjed om at vi kunne betale i resepsjonen på svømmehallen. Ellers var det en sjekkrunde på kvelden ang betalingen.

Etter å ha kommet oss på plass gikk vi inn til sentrum, ca 1,5 km. Brukbart vær denne dagen. Vi hadde lyst på en skikkelig schnitzel til lunsj, og hadde på Tripadvisor lest at Zum Szultenburger skulle være av de beste på dette. De hadde rangert den som nr 1. Vi fant restauranten, og bestilte hver vår schnitzel fra den rikholdige menyen. Med en øl til ble dette et utsøkt tysk måltid. Godt det var litt vei tilbake til bilen, ganske så stappmette var vi og det var godt å kunne bevege seg litt. Da vi kom tilbake var sola oppe, og den varmet ganske bra. Så da fant vi frem stolene og satte oss ut til den gikk ned. Kaldt i lufta nå når ikke sola er fremme.

Onsdag 18. oktober: Göttingen – Adendorf – 240 km

Etter en natt i Göttingen tok vi sikte på Adendorf. Nok et tilfeldig valg på kartet. Adendorf er et lite sted like ved den mer kjente og større byen Lüneburg. Igjen var det Campercontact som var vår venn, og vi fant Wohnmobilstellplatz Adendorf.

Store, fine plasser. 10 euro pr natt inkl strøm. Tømming og fylling. Også her betaling på automat og kun kontanter. Og godt synlig plakat om at denne plassen kun er for bobiler:

Rett ved innkjørselen til bobilplassen ligger det en gresk restaurant: Korfu Grill Adendorf. Det finnes også en tilsvarende restaurant i Lüneburg. Vi hadde lest om denne da vi søkte etter overnattingssted, så her tenkte vi å spise middag. Som sagt så gjort. En del folk var det også en vanlig onsdagskveld, og en veldig hyggelig betjening. Her fikk vi oss en nydelig gyros.

Vi fikk ikke utforsket omgivelsene noe mer, men Lüneburg er en adskillig større by og skal visstnok være koselig. Ligger ca 6 km unna, og det skal være fint å sykle fra Adendorf til Lüneburg.

Torsdag 19. oktober: Adendorf – Flensburg – 231 km

De siste dagene hadde vi begynt å tenke på hvordan vi skulle komme oss hjem til Norge. Vi hadde en deadline på når bilen skulle inn på vinterlagring, så vi ville komme hjem i god tid før den datoen og før snøen kom for alvor. Vi bestilte derfor nå båtbillett på Kiel-Gøteborg-ferjen søndag 22. oktober. Vi hadde bestemt oss for å kjøre innom Flensburg for å få vasket bilen. Det er noe vi har gjort flere ganger, og vi er veldig fornøyde med jobben de gjør på Mr Scandis Car Wash. Da blir taket vasket skikkelig også. Pris 45 vel verdte euro. Det ble derfor en overnatting utenfor Citti i Flensburg fra torsdag til fredag, med vask av bilen på fredag.

Fredag 20. oktober: Flensburg – Schleswig – Eckernförde – 74 km

Vi var glade for at vi enda hadde to netter med overnatting før båtturen. For nå var det skikkelig storm. Opp til 32 m/s i kastene. Og veldig glade for at vi ikke skulle kjøre gjennom Danmark, for der var det ille. Vi kjørte til Schleswig for å ta de siste overnattingene der. Men der viste det seg at det var flom, og stengt. Det var mye vann i gatene opp mot byen også. Så da kjørte vi videre til Eckernförde hvor vi også har vært tidligere. Her var det god plass og vi betalte for to døgn.

Vi var kun i bilen denne ettermiddagen da det fortsatt blåste fælt og regnet. Dagen etter hadde både vind og regn roet seg noe, og vi gikk en tur til byen. Her hadde også flommen gjort seg gjeldende, og brannvesenet pumpet opp vann og i butikkene nærmest kaia kostet og tørket de opp flomvann. Disse butikkene var naturligvis stengt. Men vi fikk tatt oss en runde i de butikkene som var åpne, og vi spiste en god lunsj i byen. Ettermiddagene tilbrakte vi i bilen.

Søndag 22. oktober: Eckernförde – Kiel – 27,5 km

Så skulle det tas farvel med Tyskland også. En kort etappe til Kiel og båten til Gøteborg.

Selv om båten ikke skulle gå før kl 17.45 dro vi forholdsvis tidlig av sted. Ruslet en tur i byen og spiste en god lunsj. Regnvær, men vinden hadde roet seg helt. Så da ble det etterhvert bare å vente på å få kjøre ombord. Denne båten har vi kjørt med et par ganger tidligere da den er mye billigere enn f.eks. Kiel-Oslo. Så dette alternativet er veldig greit hvis man ikke vil kjøre gjennom Danmark og ta båten Hirtshals-Larvik eller Fredrikshavn-Gøteborg. Begge disse har vi også tatt flere ganger.

Men som sagt er Kiel-Gøteborg-båten veldig bra; en rimelig pris med flott lugar. God mat har de også ombord. Så når det også hadde blitt helt vindstille ble dette en fin og behagelig båtreise.

Mandag 23. oktober: Gøteborg – Arvika – 256 km

Fra Gøteborg og hjem er det ca 48 mil. Det er ikke noe problem å kjøre det på en dag. Men på grunn av at vi skulle kjøre bobilen på vinterlagring tirsdag 24. oktober, og det var problemer med parkering hjemme pga ombygging av garasjeanlegget, tok vi en overnatting ca halvveis; i Arvika.

Her la vi oss til på gratisplassen nedenfor jernbanen, et sted vi ofte har overnattet. På sommeren pleier det å være fullt av bobiler her, men denne gangen – så sent i oktober – og på en mandag – var vi alene. Men vi koste oss siste kvelden og natta i bobilen for denne gang, og pratet om turen vi hadde lagt bak oss.

Etter nok en god natts søvn i bobilen tok vi fatt på siste etappe hjem.

Tirsdag 24. oktober: Arvika – Hamar – 231 km

Vel hjemme var det å pakke ut alt av bilen og kjøre den på vinterlagring. Vi avskilter bilen når den står lagret på vinteren. Siden vi har hytte på fjellet brukes den den årstiden. Litt vemodig å sette bort bilen og vite at det er noen måneder til vi igjen skal på tur med den. Men etter 2 1/2 måned på tur nå på høsten så kan vi ikke klage. Det har igjen vært en tur som har gått uten problemer både for bil og oss. Mange fine opplevelser, mange nye besøkte steder og mange nye bekjentskaper. Vi har nesten ikke møtt nordmenn. så vi har fått trent mye på engelsken. Det er bare moro.

Så da er det bare å se frem til ny sesong – både i inn- og utland. En langtur på høsten frister til gjentakelse, så får vi se om mulighetene også er der neste år. Vi planlegger ihvertfall for det nå. Til da så takker vi for denne flotte bobilturen og alle øvrige fine bobilturer i 2023. 116 overnattinger i bobilen ble det dette året. Vi er takknemlige for at vi kan leve det gode bobillivet.

Lars Ove og Guri

Share This:

Benicassim

Oppholdet vårt på Bonterra Resort 3. september til 1. oktober 2023

Vi ankom Bonterra Resort søndag 3. september. Vi gledet oss til å komme frem, følte at vi nå var kommet «hjem». Her liker vi oss etter to opphold i 2022. Oppholdene er beskrevet under våre turer vår og høst under menypunktet 2022.

Det hadde regnet en del like før vi kom, men det hadde heldigvis gitt seg før vi ankom. Men det var kraftig vind, så vi ventet med å få ut markisen.


Men godt å få på plass bord, stoler, teppe og få tatt ut syklene. Skulle bli deilig nå å leve ute og spise måltidene utendørs. Tomta er stor og god og «rammet inn» med hekk, og det er både vann og avløp på disse premium-tomtene. Prisen er 23 euro pr døgn inkl strøm, noe vi synes er rimelig på et så flott sted.

Som sikkert der fleste har skjønt så trives vi i Benicassim. Her går dagene med til å sykle, gå turer, bade i bassenget, rusle inn til byen og kose seg på de mange koselige utekafeene og restaurantene. Vi spiser ofte lunsj ute, mens middagen stort sett lages i og utenfor bilen. Omniaen brukes ofte da vi ikke har stekovn i denne bilen. Ellers er det grilling som gjelder, samt at den elektriske stekepanna også ble benyttet. Og med en Mercadona-butikk rett over veien for campingen og Lidl litt lenger borti gata, så er det mye godt å få kjøpt her. Vi synes det også fortsatt er veldig billig med mat og drikke her, både i butikken og på restaurantene.


Selve campingen er fin. Her er rent og pent, de vasker sanitæranleggene tre ganger daglig. Det er et fint vaskerom hvor det koster 4 euro inkl såpe for vaskemaskin og 4 euro for tørketrommelen. Store, gode maskiner som vasker på en halv time, og tilsvarende tid på tørketrommelen.

Det er en flott restaurant på plassen, med god mat. Hver dag mellom kl 16.00 og 18.00 (når kjøkkenet er stengt), har de Happy Hour. Halv pris på øl og vin. Dette er populært, særlig blant de mange engelskmennene som er på campingen. De har jo tradisjon for å møtes på pub. Og vi synes det er moro å gå dit og observere folket. Og kommer ofte i prat med andre der. Vi har ikke møtt på nordmenn her så engelskferdighetene blir satt på prøve, men det er bare moro. Kommer langt med skoleengelsken, og vi merker at vi blir mindre redd for å snakke språket når man må gjøre det ofte.


Som sagt sykler vi mye. Det er sykkelstier overalt og vi synes det er koselig å sykle langs havet. Enten på den nedlagte jernbanelinja som går mot Oropesa, eller andre veien mot Castellon. Her er det flatt og lett å sykle. Andre sykkelstier som vi ikke hadde syklet tidligere ble også prøvd. Og det er muligheter for å sykle opp i fjellet hvis man ønsker større utfordringer. Vi hadde som mål å gjøre det, men så langt kom vi aldri. Men en annen gang……


Campingen har et fint basseng. Det er nyrenovert i år. På ene siden er det bobler som kan settes på etter ønske. Her er mange solsenger, og det er alltid ledig. Vi er ikke lenger så glade i all sanden på stranda, så da er ikke det å bade i sjøen noe for oss. Men bassenget synes vi er deilig å bruke.


Vi synes vi har vært heldige med plasser på campingen: både der vi hadde plass forrige år og nå. Og veldig hyggelige naboer. Det var nederlendere og engelskmenn. Vi slo ofte av en prat «over hekken» og samtalene måtte her også foregå på engelsk. Vi så ingen nordmenn på den måneden vi var her, så norsk ble det bare snakket oss imellom. Dette liker vi, morsomt å være i kontakt med folk fra andre nasjoner. Når vi var ute og syklet eller gikk traff vi mange fra campingen, og vi følte at vi hilste og snakket med flere enn vi gjør her hjemme.

Vi hadde bestemt oss for å tilbringe en dag i Valencia. Vi har såvidt kjørt gjennom byen en gang, men ikke vært der ordentlig. Så det hadde vi lyst til. Vi hadde tenkt å ta toget, men da campingen arrangerte busstur dit meldte vi oss på. Bussturen tok ikke mer enn en times tid. Dette viste seg å være en flott by, og vi hadde en fin dag her. Det er spesielt mange fine bygninger i denne byen. Og selvsagt måtte vi også sette oss ned av og til og nyte litt mat og godt drikke på noen av de utallige uterestaurantene. En hel dag i en storby i varmen tar på, og vi var trøtte og fornøyde da vi kom hjem sent på ettermiddagen.


Hvert år i septeber arrangeres Saint Thomas Festivities i Benicassim. Det er 10 dagers feiring til ære for Saint Thomas of Villanueva. Dette året foregikk feiringen mellom 15. og 24. september. Da er det mange arrangementer; markeder, badeland i byen, tivoli, musikk, kulturelle innslag, tyrefekting m.m. Og masse folk i byen, særlig i de to helgene festivalen varer. Da er det musikk til kl 6 om morgenen både natt til lørdag og søndag. Mange på campingen synes ikke noe om akkurat den høye musikken om natten, det høres godt. Men sånn er det nå bare… Festivalen avsluttes alltid med et heidundrende fyrverkeri.


Guri var litt skeptisk til om en måned skulle bli for lenge på samme sted. Vi har aldri vært så lenge sammenhengende på ett sted tidligere. Men den skepsisen ble fort borte. Ukene fløy fort, og vi trivdes her hver eneste dag. Været var deilig, vi hadde kun et par-tre kvelder med regn, lyn og torden. Vi merket at det ble kjøligere på natta og morgenen dess lenger vi kom ut i september, men det tok ikke lang tid ut på dagen før varmen kom. Når måneden var gått hadde vi ikke hatt noen problemer med å være lenger, men vi måtte hjem før 1. november da bilen skulle på vinterlagring. Så det ble med den måneden på Bonterra for denne gang, kanskje vi satser på et enda lengre opphold neste år. Vi får se…. Vi hadde bestemt oss for å bruke ca 14 dager på hjemturen, da vi ønsket å se mer av Frankrike også på vei hjem.

Men et aldeles nydelig opphold på Bonterra Resort – med mange gode minner – har vi å se tilbake på.


Første dagen i oktober var oppholdet her over og vi startet på reisen nordover; Benicassim – Hamar


Share This: