Etter et positivt, og egentlig alt for kort opphold i Slovenia, så dro vi videre på vår ferd.
Veien fram til grensen av Ungarn var som et nybonet stuegulv, og her hadde sjåføren gjort hjemmeleksa si og han kunne stolt fortelle co-driveren at det også var vignett i Ungarn 🙂
Men når vi nærmet oss grensen, så kunne vi ikke finne noe sted å kjøpe denne vignetten, så vi blåste over grensa uten, og vi håpet at vi kunne finne en plass å kjøpe det rett over grensa.
Fra å ha kjørt på helt strøkne veier, så forandret dette seg radikalt så fort vi var inne i Ungarn. Her var det slutt på motorveier, og veien minnet mer om RV 7 over Hardangervidda.
Vi kjørte i 60 km/t et par mil, før veien igjen ble mye, mye bedre, og kunne kalles strøken motorvei. Men hvor kunne vi kjøpe vignett?
Vi så etterhvert en avkjøring til et vertshus med matservering, men ingen besinstasjon. Vi kjørte av og parkerte. Dette var egentlig et stort anlegg med både restaurant og hotell. Inne i et lite hjørne var det en liten kiosk, og vi gikk inn for å spørre.
Der sto det et utrolig surt kvinnemenneske med klare antydninger til  PMS. Hun forsto sjåførens elendige engelsk og forlangte å få bilnummeret og 13 euro kontant. Sjåføren bladde opp og fikk etterhvert en kvittering, men ingen vignett til å klistre på ruta. Når han fortsatt sto og ventet uten at noen ting skjedde, så kunne damen fortele at alt var ok. Hun hadde registrert bilnummeret i en database, og vi kunne bare kjøre. Her var det altså digitale vignetter med skilt-gjenkjenning. Vignetten var gyldig i 10 dager.

Da var det Balatonsjøen neste. Etter å ha kjørt av flott motorvei, så ble trafikken tettere, og veiene smalere. Vi hadde lagt inn byen Badacsony på bilen GPS, da vi ikke kunne finne eksakt gateadresse.
Når vi nærmet oss ba sjåføren co-driveren å slå på veibeskrivelsen til campingen på Google maps, noe hun gjorde tvert. Da slo vi av bilens GPS, og vi hadde full tiltro til at damen i Google maps var mer lokalkjent enn den hyggelige mannen i bilens GPS, og vi fulgte hennes anvisninger til punkt og prikke.
Det skulle vi aldri ha gjort!!
Hun førte oss på ville veier, langt opp i åsen og på smalere og smalere veier. Da var vi også glade for at vi ikke hadde større bil. Vi skjønte etterhvert at damen enten tullet eller var bedugget så vi sa farvel til henne. Så fant vi etterhvert en liten smal vei nedover mot sjøen, og som et mirakel så kjørte vi rett mot campingen, og vi kunne sjekke inn.
Vi hadde bestilt en stor plass ned mot sjøen, og det var utvekslet 11 eposter med campingen om dette. Vi hadde også forhåndsbetalt et beløp, noe de etterhvert forsto.
Men ved innsjekking ble vi igjen spurt om vi ville ha plass med utsikt mot sjøen eller mot fjellet (som egentlig er en vulkan). Sjåførens blodtrykk økte merkbart, men sank betraktlig da vi fikk beskjed om å finne en plass selv. Den nederste plassen nærmest sjøen var ledig, og Hymern ble raskt manøvrert på plass.
Resten av dagen ble avslapning og utpakning. På kvelden ruslet vi 6-700 meter inn til sentrum hvos vi spiste en god middag.

Noen bilder:

Etter å ha rigget oss på plass, så hadde vi 5 døgn på oss for å utforske nærområdet.
Balatonsjøen er ikke så veldig stor, Mjøsa er større. Men for en trafikk og folkeliv det er rundt hele sjøen. Vi lå ved byen Badacsony som er mest kjent for sin vinproduksjon.
Vi kunne se flere mindre hager utenfor private boliger som var fylt med vinranker. Plener og blomsterbed måtte vike for vinranker. Hvorfor det er gunstig å dyrke vindruer her vet jeg ikke, men det ligger en død vulkan her så det er mulig at jordsmonnet er perfekt.
Campingen er veldig bra, sanitæranlegget er rent og pent, og det er store fine pitcher her for både telt, campingvogner og bobiler. Av gjestene er det flest tyskere, men også Ungarere er gode gjester her. Vi så en norsk bil, men vi har ikke snakket med noen.
Utenfor porten til campingen ligger en liten butikk med det mest nødvendige, også ferske rundstykker til frokost. Det ligger også en Bistro ved siden av butikken, og der hadde vi en litt rar opplevelse en dag.
Vi hadde vært på en lang og god sykkeltur i varmen, og vi bestemte oss for å kjøpe litt vann og et glass hvitvin  før vi parkerte syklene for dagen.
Vi satte oss ute, men hun som tydeligvis driver bistroen var ikke å se. Lars Ove gikk da inn og bort til disken for å bestille. Han lurte på om de hadde kald og tørr hvitvin. Hun snudde seg for å sjekke i kjøleskapet, bøyde seg ned og hentet ut en 10-liters plastdunk med vin, hvor hun så smilte og kunne bekrefte at det hadde de, og hun skulle komme ut med to glass. Vinen var god, kald og kortreist den, og vi måtte betale 1000 HUF for serveringen, noe som blir ca 30 NOK 🙂 En noe spesiell men morsom opplevelse.
Dagen før ble vår egen vinopptrekker ødelagt og Guri gikk opp til bistroen for å forsøke å få lånt en. Hun fikk da opplyst at de kun hadde vin med skrukork, det vil si 10-liters plastkanner 🙂

Nå er verken Guri eller jeg kjent for å være så veldig aktive når vi er i hjemlandet, men når vi er på tur er vi faktisk det. Vi har syklet hver eneste dag her, og vi har sett og opplevd mye.
Vi hadde planer om å lage noen middager selv, men etter å ha funnet et såkalt supermaked så fant vi ikke noe typisk middagsmat. Supermarkedet var mindre enn ei pølsbu i Tyskland, men de hadde faktisk grillpølser der, noe vi kjøpte og skulle steke på kvelden. Noe annet kjøtt eller typisk middagsmat hadde de ikke, så vi lurer fælt på om Ungarere lager sin egen middag, eller om de går ut og spiser middag.
Om kvelden skulle kokken tilberede et herremåltid med pølse i rundstykke og han fyrte opp stekepanna. Vi har med grill men vi ville ikke forårsake noen brann, så stekepanna fikk fungere.
Kokken registrerte at det tok veldig lang tid å få brunet disse ungarske grillpølsene, men da det begynte å lukte brent plast, så fikk vi svaret på det. Pølseskinnet var av plast!!
Middagen ble da rundstykke med ost og skinke 🙂

Vi har som sagt syklet mye her nede, og i dag syklet vi oss bort. Vi var sikker på at vi syklet i retning av campingen, men når vi plutselig så campingen på andre siden av sjøen, så snudde vi 🙂
Og vi har unnet oss  lunsjer og middager på restauranter. Det har heller ikke kostet skjorta. I dag kjøpte vi to halvlitere og to gode porsjoner med Gyros, og det kostet 4000 HUF, eller kr 130.- for alt.
En dag unnet vi oss en halv liter hvitvin på restaurant og det kostet kr 16,50. Biligere kan det ikke bli 🙂

Bortsett fra å sykle blir det mye gåing, og det har også blitt bading i sjøen.

I det hele tatt har oppholdet her ved Balatonsjøen vært meget positivt, og vi har kost oss glugg ihjel.
I morgen kjører vi gjennom Slovakia og inn i Tsjekkia og vi håper å overnatte i nærheten av Praha. Videre vet vi ikke, annet enn at vi kommer til København neste torsdag.

Noen bilder: