Etappe 1-6: Hamar-Larvik-Hirtshals-Schleswig-Leipzig-Rosenheim-Torbole-Verona-Jesolo

Jeg hadde hatt reisesyken lenge, så jeg startet ferien med første etappe Hamar-Larvik hvor jeg var før kveldsbåten gikk, og jeg skulle ikke med før neste dag og morgenbåten.
På kvelden var jeg i hyggelig lag med et par som skulle til Polen, men jeg gikk til sengs tidlig da jeg skulle opp tidlig neste morgen.
Kl 06.00 neste morgen åpnet porten seg, og det var bare å kjøre inn på neste venteplass. Der sto vi i en times tid før vi fikk kjøre ombord. Båten var ikke full, og det var god plass på dekk.
Jeg hadde bestilt frokostbuffe, og dermed så kunne jeg spise meg opp noen kilo, og ha sitteplass hele overfarten. Det gikk skeis. Jeg ble sittende sammen med noen sure mennesker på begge sider av meg, så jeg spiste fort og gikk ut på dekk. Der var det mye koseligere.
Fra Hirtshals til Flensburg (grensen til Tyskland) så er det bare noen og tredve mil, så det gikk unna på «ei lita driterstønn» som de sier på Hedemarken 🙂
I Flensburg provianterte jeg hos Otto Duborg. Hva jeg kjøpte er hemmelig.
Så gikk ferden til bobilparkeringen i Schleswig, og jeg fikk den siste ledige plassen.
Planen var en overnatting, men det ble to. Hyggelig liten by og mange hyggelige naboer.
Så gikk ferden nedover Tyskland. Jeg hater all trafikkork rundt Hamburg, så jeg bestemte meg for en østlig rute. Nærmere bestemt mot Berlin og sørover derfra.
Å kjøre bobil i Tyskland er en liten utfordring. Hymern går ikke riktig så fort som en Audi, så venstre fil er direkte livsfarlig å bevege seg ut i. Da har man to muligheter. Enten ligger du i trailer-fila til høyre (på 80-tallet het det Trabant-fila og da kjørte trailere i midtfila) som går jamt i 90 km/t, eller så ligger du i midtfila og freser forbi traileretogene (de kommer i flokker) for så å kaste seg inn i trailerfila når det er en åpning. Det er ulovlig å ligge i midtfila hvis det er ledig i trailerfila. Det er ikke livsfarlig å ligge i midtfila, eller Toyota-fila jeg kaller den, men det er stressende. Det finnes faktisk noen få Toyotamodeller som går fortere en Hymern 🙂
Jeg bestemte meg derfor å ligge i Trailerfila i jamt 90 km/t. men det ble også en stressende affere.
Det finnes faktisk trailere som går i 91 km/t og de MÅ forbi. Tid er sikkert penger. Det kan ta opptil en halvtime før han i 91 km/t er forbi, og da føler man seg litt inneklemt.
Så jeg valgte Toyota-fila etter en stund og satte cruise-kontrollen på 100 km/t. Fin fart og goddbye til trailere 🙂
Bestemte meg for å finne en plass i Leipzig, og det fant jeg. Utenfor sentrum, inne i en tett skog, og en sur gubbe i resepsjonen. Jeg unnskyldte med med å måtte en tur på butikken før jeg campet, og prisen var stive 41 euro pr døgn, så jeg kjøre videre.
Fant en bobilparkering lenger sør ved et kurbad. Grusplass og 10 euro uten strøm var ok.
Så kjørte jeg til Rosenheim og Kaiser camping. Flott camping med restaurant og til og med en do-vaske-automat. Satte inn kasetten la på 2 euro, og ut kom en tømt og nyvasket do. Genialt !!
Hva med denne ruten gjennom Tyskland? Sannsynligvis ikke noe bedre enn A7. Masse veiarbeid og køer overalt. 🙁
Da var det strake vegen gjennom Østerike (9,20 euro for vignett) via Brennerpasset (9 euro) og ned til Gardasjøen (tror det var ca 16 euro). Eller strake er vel å ta i. Ned fra passet som på det høyeste er over 1300 moh så sneglet det seg hundrevis med trailere, og der er det bare to filer deler av veien. Der gikk Hymern for full maskin, for å si det sånn:-)
Jeg har vært ved Gardasjøen 9 ganger før, så dette ble den 10. Denne gangen sjekket jeg inn på Maroadi camping og Residence i Torbole, helt nord i Garda.
Jeg fikk en Superior-pitch som i følge brosjyren er på 90 m2. Den kostet 31 euro.
Det er vel den trangeste campingen jeg har vært på. På vei inn til pitchen
hadde jeg ca 20 cm klaring både på høyre og venstre side, og pitchen var akkurat 8,5 meter lang og 5 meter dyp.
Jeg fikk lukeparkert (Hymern er 6,75), og dagen etter måtte jeg rygge 100 meter ut med unger på sykkel og sparkesykkel overalt og med samme klaringen som da jeg kjørte inn. Denne plassen ligger fint til, men jeg vil ikke anbefale den.
Da var det å finne en plass i Verona. Jeg fant en bobilparkering på en støvete plass ikke langt fra sentrum, men uten strøm og 11 km fra flyplassen, så snudde jeg. Fant en koselig liten plass 3 km fra flyplassen. Hyggelig jente i resepsjonen og fornuftig pris, så der slo jeg meg ned.
Hvorfor nære flyplassen? Jo fordi min bedre halvdel kom med fly fra Norge samme kveld, og det var stas 🙂
Dagen etter dro vi til Lido di Jesolo, og dit kom vi i går. Her skal vi være en uke på den flotteste campingen vi noen gang har vært på.

Først i køen, først ombord, først i land
Bare vann og litt vin på denne siden av garasjen 🙂


Schleswig bobilparkering
Rosenheim
Gardasjøen
Verona og mor er kommet 🙂
Lido di Jesolo og oppsetting av Kampa levegg (det ble bra til slutt) 🙂














Share This:

Legg igjen en kommentar