Nå hadde vi ligget i ro og kost oss så mange dager at tiden var kommet for å sette nesen nordover og hjemover, og vi bestemte oss for å «ta et magadrag» den dagen og la Hymern få lange ut på flotte motorveier, trodde vi da.
Trafikken vekk fra Balatonsjøen var som ventet tett på en søndag, og vi valgte å sette kursen mot Praha. Vi kunne kjørt inn i Østerike og om Wien, men vi valgte en mer østlig rute, via Gyør som er mest kjent for sitt ypperlige kvinnelag i håndball hvor mange norske jenter spiller, og som ligger noen mil vest for Budapest.
Vi hadde vignett for Ungarn, hadde kjøpt vignet for Slovakia på nett, og visste at vi i Tsjekkia måtte denne kjøpes på grensen. Så alt var på stell.

I Slovakia var det også nydelige motorveier og vignetten kosten 10 euro og var gyldig i 10 dager.
Lunsj ble fortært på en litt rar, og sikkert lokal kro, som lå ved motorveien. Der var det hjemmekoselig, og vi bestilte spagetti carbonara. Maten kom, og den var meget god, men det var tydelig at kokken hadde et hel spesiell forkjærlighet til hvitløk, eller kanskje et stort lager av det 🙂

Vi dro gulpende hvitløk videre og freste gjennom landet i retning Tsjekkia.

50 meter før grensen kom det en mann ut i kjørebanen og veivet med armene som nok betydde at vi måtte stoppe, noe vi gjorde. Vinduet ble sveivet ned og mannen spurte hvor vi kom fra, noe han fikk svar på. Så forsto vi hvorfor han hadde stoppet oss. Han kunne fortelle at han og kameraten hadde kjørt i filler et dekk på bilen, som da var en noen og 70-modell av ukjent merke og med Bulgarske skilter. Han ville ha penger for å kjøpe nytt dekk og mer bensin, noe som sjåføren bryskt og bestemt avslo.
Rullet da til bua 50 meter lenger frem og skulle kjøpe vignett. Damen i bua kunne bryskt fortelle at den kostet 18 euro og hun tok KUN kontant. Ittno kort der i gården nei! Vi betalte og regnet med at 18 euro var det verdt for å kjøre raskt gjennom Tsjekkia og opp i retning Praha.
Så begynte ristingen! Veien var av støpt betong, og for hver 10. meter så var det gode og brede skjøter. Det romlet og ristet mil etter mil, og så til de grader at sjåføren raskt bestemte seg for at Tsjekkia sammen med Frankrike står på «vil ikke dit mer»-listen hans. Og å ta 18 euro for dette var rene ranet.
Men co-driveren hadde utrolig nok funnet en campingplass i nærheten av Praha som vi bestemte oss for å forsøke. Vi svingte av og rotet oss gjennom noen småveier før vi fant campingen. Foran innsjekkingen sto det flere campingvogner tett i tett på en dårlig gruset plass, og blant de en danske. Vi sveivet ned ruten og spurte hvorfor de sto der, og fikk det svaret sjåføren egentlig likte….plassen var full 🙂
Da var det full fart inn på motorveien igjen retning Tyskland. Utrolig nok var det faktisk bra vei nordover fra Praha, og sjåføren kunne vise fram en liten antydning til et lite smil da kan kjørte ut av Tsjekkia 🙂

Co-driveren fant så en ny plass utenfor Dresden, Camping- & Freizeitpark LuxOase, en stor men koselig plass. Der overnattet vi, og vi planla hvor vi skulle kjøre dagen etter. Vi hadde flere valg nordover, men de vestlige alternativene fristet ikke da de gikk gjennom Hamburg.
Hamburg er bare en stor byggeplass og du kan risikere å stå timesvis i kø.

Vi betemte oss for å kjøre i retning Polen og la inn en by vi aldri hadde hørt om før, Szczecin.

 

Vi sjekket ut tidlig, og la kursen mot Szczecin.
Det er ikke så veldig mye å skrive om selve kjøreturen, da det er flotte veier (bortsett fra et par kilometer) og det går unna. Vi passerte nære Berlin, og det er en by vi er blitt veldig glad i, men denne gangen hadde vi ikke tid til besøk.
Men hotell er bestilt for noen dager i desember og vår årlige tur til julemarkedet der nede og det gleder vi oss til.

Men da vi nærmet oss Szczecin så sto det på skiltene over motorveien et annet kjent navn under Szczecin, det sto Stettin !!
Stettin hadde vi selvfølgelig hørt om, og vi måtte le litt av oss selv, språk og uttalelser er noe merkelige greier.

Så opplevde vi noe veldig rart. Etter å ha kjørt på nydelige veier, noen med fri fart, og ca 40 km øst for grensen til Polen, så dundret vi i 120 km/t inn på feriens desidert verste vei. Det var fartsgrense på 100 km/t der, men det burde stått 30 km/t. Det var hullete, dumpete og sprukket betongdekke. I motsatt kjørebane som vi kjørte dagen etter var det «stuegulv». Veien var vel slik et par kilometer, så ble den bra igjen. Det sto heller ingen anleggsmaskiner langs denne «helvetes-strekningen», så grunnen skulle jeg gjerne ha visst.
Tankene til sjåføren streifet innom Berlin. Der har de bevart ca 200 meter av den gamle muren som minne om den, og de har ikke restaurert en gammel kirke som ble bombet under krigen for å minne befolkningen på grusomhetene.
Har de unnlatt i gjøre noe med denne veistrekningen av samme grunn?? Det er nok en annen grunn tenker jeg.

Vi sjekket inn på Camping Marina som ligger fint til ved marinaen, og med bussforbindelse inn til sentum. Her var det ikke nummererte plasser, så her var det biler og vogner på kryss og tvers, men vi så ingen som sto for tett. Toalettene og dusjene var noen slitt, men virket rene og pene.
I restauranten hadde de en rikholdig meny, til meget hyggelige priser. Vi traff et hyggelig par fra Trøndelag, og vi ble sittende og prate og kose oss utenfor bilen til langt over kl 23.00
Så ble det køya.