12.10. – 26.10.25

Reiserute:
Benicassim – Laroque-des-Albères – Soyons – Is-sur-Tille – Neumagen-Dhron – Münster – Rendsburg – Schleswig – båt Kiel – Gøteborg – Lysekil – Arvika – Eidsvoll – Hamar

Søndag 12. oktober: Benicassim – Laroque-des-Albères – 438 km

Søndag 12. oktober sjekket vi ut av Bonterra Resort og startet på veien nordover. Det regnet da vi dro, noe det hadde gjort de siste par dagene. Det var en ulykke på veien og ventetiden var på ca 15 minutter. Det så ikke ut som det hadde vært veldig alvorlig.

Da vi passerte Tarragona kom det et aldeles voldsomt styrtregn, og bilene sneglet seg av sted på motorveien med varsellysene på. Dette var litt ubehagelig. Men det sto ikke på så lenge, og alt gikk bra.

Målet for dagen var å komme over grensen til Frankrike. Da kunne vi begynne å bruke Camping Car-Park-appen igjen. Vi pekte oss ut i nærheten av Perpignan. Vi fant en stellplass i Laroque-des-Albères, som ligger litt sør for Perpignan. Vi kjørte AP7 til vi tok av til denne plassen. Plassen ligger inne i en skog og koster 16,44 euro pr natt. Vi kom ikke frem før i 18-tiden. En 6-7 andre biler av forskjellige nasjonaliteter hadde funnet samme veien.

På veien var vi innom en rasteplass for litt lunsj og der greide Guri å tråkke over når hun skulle ut av bilen, og datt så lang hun var inni stålrekkverket vi hadde parkert ved. Resultat; hoven ankel og skikkelig blå arm. Jaja, flaut – men så alvorlig ble det ikke. Guri fant ut at hun ihvertfall ikke er benskjør. Nok om det – da ble det bare å kose seg i bilen denne kvelden og legge seg i rimelig tid etter denne første kjøredagen på 6 uker.

Mandag 13. oktober: Laroque-des-Albères – Soyons – 426 km

Neste stopp: Soyons i Rhône-dalen. Denne plassen – også i den franske kjeden – hadde vi hørt mye positivt om av våre venner fra Brumunddal.

Vi kom av gårde relativt tidlig. Vi satte GPS’en på å unngå bompengeveier. På denne strekningen var det mye rundkjøringer og litt dårlig vei. Rundkjøringer vet vi det er mye av når vi kjører på disse veiene utenfor betalingsveiene, men det er både koseligere og billigere. Men det tar lenger tid, og vi bruker mer diesel. Så en kombinasjon kan ofte være en løsning.

Soyons er et veldig lite sted med ca 2500 innbyggere. Men de har en ny fin bobilplass i Camping Car-Park-kjeden. 14,90 euro pr natt. Da vi kom var det kun 2 av 14 plasser som var ledig. Men vi var heldige og fikk en fin plass her. Været var bra, det hadde ikke regnet noe siden vi forlot Spania. Sola varmet, men det var en litt kald nordavind. Men vi satt ute til sola gikk ned. Vi bestemte oss for å være her 2 netter. Yr meldte strålende sol de neste dagene. Men sola var fraværende, men det var ganske god temperatur og litt vind. Dette gjorde at vi fikk tørket markise og noen matter som vi hadde pakket ned bløte i Spania.

Det er veldig fint å sykle rundt her. Sykkelstier i alle retninger. Men vi tok ikke ut syklene denne gangen, men gikk et par turer i nærområdet.

Nabo til bobilplassen var en gammel togstasjon. Denne var ombygd til en restaurant – La Gare. Her er også muligheter for å leie overnatting. Vi bestemte oss for å spise lunsj på restauranten på tirsdag. Vi skjønte ikke så mye av menyen, men så at hamburger var et alternativ. Så vi bestilte hver vår og en kald pils til. Da maten kom så vi at hamburgeren var litt annerledes enn vi er vant med; hamburgerbrødene var røstipoteter, og det var mye annet godt som tilbehør. Dette var den beste hamburgeren vi noensinne har spist. Vi var mette resten av dagen. Men dette var en god opplevelse.

Onsdag 15. oktober: Soyons – Is-sur-Tille: 339 km

Også denne dagen kjørte vi utenom bompengeveier. Vi peilet oss inn på en plass ca 25 km nord for Dijon. Her var det 16 plasser med strøm. Ca halvfullt da vi kom, men flere kom utover kvelden. Prisen var 14,66 euro pr natt. Helt grei plass for en natt, men ikke noe mer enn det. Vi hadde hatt en litt slitsom og kje kjøredag på mye svingete og smale veier. Dette var siste natt i Frankrike. Så vi bare roet ned og koste oss i bilen. Ingen utflukter i nærområdet denne dagen. Det var fint vær, men kjølig. Kald nordavind gjorde at det ikke var noe godt å sitte ute.

Torsdag 16. oktober: Is-sur-Tille – Neumagen-Dhron – 371 km

Så var dagen kommet for å forlate Frankrike og den franske kjeden Camping Car-Park og kjøre inn i Tyskland. Vi bestemte oss for å dra til Neumagen-Dhron i Moseldalen. Der var vi på vei nedover til Spania i fjor, og syntes det var en veldig fin plass.

Denne dagen bestemte vi oss for å kjøre noe på betalvei; A31. Da ville vi komme litt fortere frem, og vi slapp alle rundkjøringene. Men det var mye trafikk. For den strekningen vi kjørte på betalvei betalte vi 22,80 euro. Vi kjørte så innom Luxembourg for å fylle diesel. Her var prisen 1,41 euro pr liter. Litt billigere enn i Frankrike og Tyskland, men ikke så veldig mye.

Så kjørte vi videre til Neumagen-Dhron. Stoppet og handlet litt før vi nådde målet. Denne plassen ligger på marinaen inntil Mosel; Yachthafen Neumagen Mosel. Den ligger nært sentrum. Og at det er en populær plass fikk vi se nå. Det er plass til 40-50 biler her, og det var noen få plasser da vi kom. Prisen er 25 euro pr natt med strøm. Det ble helt fullt kl 17.00. Vi ble 2 netter, og dagen etter var det mer enn fullt. Det sto biler overalt. Var litt overraskende at det fortsatt var så trøkk på plassene midt i oktober. Men Moseldalen er vel litt spesiell og et yndet utfartsmål.

Vi spiste på restauranten som ligger inntil plassen begge dager; Cäpt´n Cook. Nå var det dags for å få seg en ordentlig schnitzel. Og kan understreke at her var de ordentlige gode.

Ellers ble det noen gåturer i nærområdet. De har en fin park rett bortenfor bobilplassen. Det er også en koselig liten by hvor blant annet mange av vingårdene har utsalg og hvor du kan få smake på vinen før du kjøper. Så det måtte vi benytte oss av.

Været var sånn passelig, men vi syntes vi igjen hadde hatt et fint opphold her. Dette stedet blir nok en favoritt ved eventuelle senere besøk i Moseldalen.

Lørdag 18. oktober: Neumagen-Dhron – Münster – 373 km

På vei til Münster – som var neste stopp – tok vi veien om Polch. Dette fordi vi hadde lyst til å besøke Niesman-butikken/fabrikken for å se på den nye Bürstner Signature. Vi hadde fått inntrykk gjennom en video av at det sto en utstilt der selv om den ikke kommer for salg før i 2026. Polch ligger ca 3 mil fra Koblenz, så ville ikke bli så lange avstikkeren på vår reiserute. Men de hadde den ikke inne der, så slik sett ble det en bomtur. Men vi fikk tatt oss en runde i den svære butikken med resultat en ny genser til Lars Ove.

Etter besøket i Polch tok vi fatt på veien videre til Münster. Her fant vi en stellplass på Campercontact ved Eymann-Sauna. Denne lå ca 1 mil sør for sentrum av Münster. Vi rotet litt før vi fant plassen, og vi rotet også litt før vi fant resepsjonen for å betale og få nøkkel til bommen. Men vi fant det til slutt. Prisen for å stå der var 15 euro pr natt inkl strøm. Dette kunne vi betale for med kort. Men det var også et depositum for en nøkkel som gikk til bommen inn til området og til serviceanlegget. Det var 20 euro som vi måtte betale kontant. Jeg hadde kontanter i bilen, men hadde ikke tatt det med inn i resepsjonen. Guri sa hun kunne hente det, men damen i resepsjonen sa det ikke var nødvendig. Det var jo service. Så da trodde Guri at hun hadde betalt alt med kort. Men sjekket ikke kontoen. Så dagen etter, da nøkkel skulle leveres tilbake, mente Guri at hun skulle ha tilbake depositumet. Men de påstod det ikke var betalt. Guri påsto det motsatte. Hun ble bedt om å sjekke kontoen sin, og det stemte jo at depositum ikke var betalt. Flaut! Så da var det bare å be så mye om unnskyldning.

Det var plass til 10 biler her. Oppmerkede plasser med strøm. Og et veldig fint serviceanlegg. Pent og rent. Det så ganske nytt ut – eller ihvertfall nyoppusset. Det kom et par biler etter oss og tilsammen var det 10 biler som sto over natten. Det ble ikke til at vi så noe nærmere på omgivelsene rundt.

Vi sjekket hjemmesiden til saunaen, og så at dette var et spektakulært sauna-anlegg. Så dette skulle en ha tatt seg tid til å prøve. Får ha det i minne til en annen gang.

Søndag 19. oktober: Münster – Rendsburg – 377 km

38 mil gikk fort unna på autobahn. Vi grudde oss til å kjøre gjennom Hamburg da det erfaringsmessig er mye kø. Vi hadde bevisst valgt å kjøre gjennom der på en søndag siden trailerne har kjørenekt da. Da vi kjørte nedover gikk det glatt gjennom, og det gjorde det faktisk også nå. Ingen kø. Men det var det motsatt vei. Om det hadde skjedd noe, eller om det var andre grunner til den køen er ikke godt å si. Vi så ikke noe spesielt. Men vi var ihvertfall glade for at vi kjørte den retningen vi gjorde.

Vi hadde bestemt oss for å dra til Rendsburg – hvor vi var i påsken. Vi valgte samme stellplass som da; Wohnmobilhafen am Kanal Cafe. Overraskende mange bobiler da vi kom, men noen ledige plasser var det. Her er prisen 22 euro pr natt pluss 5 euro i depositum for kort til serviceanlegget. Forøvrig et fint serviceanlegg. Dusj koster 1 euro for noen få minutter. Det er også ekstra for strøm. Men det viste seg at noen av strømstolpene var ute av drift, men vi klarer oss uten strøm så det var ikke noe problem for en natt. Men våre tyske naboer kom og tilbød oss å dele med dem, men vi takket nei til det. Vi sa det gikk fint uten. Men veldig hyggelig at de spurte.

Det var fint vær, men sur vind, noe som gjorde at det var veldig kjølig. På kvelden gikk vi på kafeen som ligger på området og spiste middag. Denne var stengt sist vi var her, men nå fikk vi oss et godt tysk måltid med god vin til.

Mandag 20. oktober: Rendsburg – Schleswig – 35,9 km

En veldig kort etappe denne dagen. Vi hadde lyst til å ligget et par netter i Schleswig – på Wohnmobilstellplatz am Schleswiger Stadthafen. Her har vi vært mange ganger før og liker oss godt. Prisen er nå 26 euro pr natt med strøm. Det nye siden sist er at de nå har fått betalingsautomat på området. Det er veldig greit, så slipper en å være avhengig av å gå til havnekontoret i deres knappe åpningstid å betale.

Det var få biler her nå. Grått vær med noen regndråper inniblant. Litt regn må vi regne med på denne årstiden, men det er jammen ikke så mange regnværsdager vi har hatt på disse 2 månedene.
Et par byturer ble det denne gangen også , samt et par turer på havnekafeen for å spise.

Onsdag 22. oktober: Schleswig – Flensburg – Kiel-Gøteborg (Stena Line)

Det var en stund siden vi bestilte båtreise fra Kiel til Gøteborg. Vi bestemte da at vi skulle ta båten den 22. oktober. Da var det ganske rimelig og vi tenkte at vi like så godt kunne bestille. Så da denne dagen kom dro vi fra Schleswig via Flensburg for å handle, fylle gass og vaske bil før vi kjørte videre til Kiel. Båten gikk kl 18.45.

I Flensburg fylte vi opp gassflaskene på Färber Gas, handlet på Scandinavian Park og vasket bilen på Mr Scandis Car Wash. Prisen hadde nå økt noe, betalte 47 euro. Men deilig å få vasket hele bilen inkludert taket.

Så gikk turen videre til Kiel og Schwedenkai for å vente på å kjøre ombord i Stena Line sin båt Stena Germanica. Vi hadde bestilt lugar med terrasse. Disse lugarene er inkludert velkomstdrink og frokost. Vi betalte kr 3 700,- for denne båtturen, noe vi synes er ganske rimelig når vi skal ha med bobilen. Det er klart at det er rimeligere utenfor sesong. Båten var ganske full. Overfarten gikk fint, helt stille på sjøen. På kvelden gikk vi og spiste i restauranten. Guri bestilte et rekesmørbrød og Lars Ove noe han trodde var fiskesuppe (sto det på menyen). Men det viste seg å være noe helt annet; en slags gryte. Denne falt ikke i smak hos ham så litt skuffende at måltidet skulle bli en negativ opplevelse. Guri sitt rekesmørbrød var stort og godt. Og vinen var veldig god da….

Torsdag 23. oktober: Gøteborg – Lysekil – 157 km

Selv om vi kunne kjørt rett hjem fra Gøteborg hadde vi lyst til å drøye hjemreisen noe. Måtte utnytte denne siste turen før vi skulle sette bilen på vinterlagring. Så vi måtte være hjemme før 1. november, derfor hadde vi noen dager på oss før det. Så vi tok en overnatting i Lysekil (Fiskehamnen) hvor vi ofte drar til når vi er på de kanter. God plass her nå, men det kom noen flere biler etter hvert. Vi kom ganske tidlig frem og da ble det en gåtur i området før vi tilbragte resten av ettermiddagen/kvelden i bilen. Surt vær, ganske mye vind. På natten rev det ganske godt i bilen. Så om vi opplevde en vindstille natt på sjøen, var denne natten på land vindfull.

Fredag 24. oktober: Lysekil – Arvika – 235 km

Vi måtte også innom Arvika. Hører liksom med på våre bobilturer i Sverige. Som før parkerte vi på gratisplassen nedenfor jernbanen. Her var det ikke mange biler nå. Tre biler som overnattet. Vi hadde satt på full alarm på natten, og på morgensiden ble vi vekket av at alarmen gikk. Men vi så ikke noe, så vi konkluderte med at det var endene som hadde gått forbi. Det er en del av de her. Så vi la oss til å sove igjen, så gikk alarmen igjen. Fortsatt var det nok endene, men vi fikk da testet at alarmen virket som den skulle.

Lørdag 25. oktober: Arvika – Eidsvoll – 139 km

Eidsvoll (Skjoldnestangen) ville bli den siste overnattingen på denne turen. Her har Lars Ove familie og vi avtalte å treffe dem. Vi er ofte innom denne gratisplassen og trives godt. Det har blitt så fint etter at de merket opp bobilplassene. Nå var tømmestasjonen stengt for vinteren, men vi hadde tømt på veien så det gikk bra for oss.

Vi hadde avtalt å møte Lars Oves familie på Garveriet Bistro&Bar i sentrum av Eidsvoll. Maten viste seg å være fantastisk god, så her hadde vi en meget hyggelig stund.

Resten av kvelden ble det litt tv-titting før vi gikk til sengs for denne siste natten i bobilen i 2025.

Søndag 26. oktober: Eidsvoll – Hamar – 66,8 km

Da var dagen kommet for å finne veien hjem igjen etter ca 2 måneder på tur. Både litt vemodig og godt. Etter å ha bodd i bilen såpass lenge – og kjørt såpass langt – skulle det nå bli godt å få ryddet ut av den og få satt den bort for vinteren. Men vi har hatt en flott tur som har gått uten sykdom eller skader på bilen.

Så takk igjen for nok en fin og minnerik tur. Ingen sak når man har en stødig sjåfør som tar oss gjennom store byer, trange gater og på trafikkerte motorveier. Og co-piloten har vel heller ikke greid seg så verst….

Så da var bobilsesongen 2025 over for vår del. Når vinteren går over i vår så tenker jeg det begynner å rykke i bobilfoten igjen….

Guri og Lars Ove