Benicassim

Oppholdet vårt på Bonterra Resort 3. september til 1. oktober 2023

Vi ankom Bonterra Resort søndag 3. september. Vi gledet oss til å komme frem, følte at vi nå var kommet «hjem». Her liker vi oss etter to opphold i 2022. Oppholdene er beskrevet under våre turer vår og høst under menypunktet 2022.

Det hadde regnet en del like før vi kom, men det hadde heldigvis gitt seg før vi ankom. Men det var kraftig vind, så vi ventet med å få ut markisen.


Men godt å få på plass bord, stoler, teppe og få tatt ut syklene. Skulle bli deilig nå å leve ute og spise måltidene utendørs. Tomta er stor og god og «rammet inn» med hekk, og det er både vann og avløp på disse premium-tomtene. Prisen er 23 euro pr døgn inkl strøm, noe vi synes er rimelig på et så flott sted.

Som sikkert der fleste har skjønt så trives vi i Benicassim. Her går dagene med til å sykle, gå turer, bade i bassenget, rusle inn til byen og kose seg på de mange koselige utekafeene og restaurantene. Vi spiser ofte lunsj ute, mens middagen stort sett lages i og utenfor bilen. Omniaen brukes ofte da vi ikke har stekovn i denne bilen. Ellers er det grilling som gjelder, samt at den elektriske stekepanna også ble benyttet. Og med en Mercadona-butikk rett over veien for campingen og Lidl litt lenger borti gata, så er det mye godt å få kjøpt her. Vi synes det også fortsatt er veldig billig med mat og drikke her, både i butikken og på restaurantene.


Selve campingen er fin. Her er rent og pent, de vasker sanitæranleggene tre ganger daglig. Det er et fint vaskerom hvor det koster 4 euro inkl såpe for vaskemaskin og 4 euro for tørketrommelen. Store, gode maskiner som vasker på en halv time, og tilsvarende tid på tørketrommelen.

Det er en flott restaurant på plassen, med god mat. Hver dag mellom kl 16.00 og 18.00 (når kjøkkenet er stengt), har de Happy Hour. Halv pris på øl og vin. Dette er populært, særlig blant de mange engelskmennene som er på campingen. De har jo tradisjon for å møtes på pub. Og vi synes det er moro å gå dit og observere folket. Og kommer ofte i prat med andre der. Vi har ikke møtt på nordmenn her så engelskferdighetene blir satt på prøve, men det er bare moro. Kommer langt med skoleengelsken, og vi merker at vi blir mindre redd for å snakke språket når man må gjøre det ofte.


Som sagt sykler vi mye. Det er sykkelstier overalt og vi synes det er koselig å sykle langs havet. Enten på den nedlagte jernbanelinja som går mot Oropesa, eller andre veien mot Castellon. Her er det flatt og lett å sykle. Andre sykkelstier som vi ikke hadde syklet tidligere ble også prøvd. Og det er muligheter for å sykle opp i fjellet hvis man ønsker større utfordringer. Vi hadde som mål å gjøre det, men så langt kom vi aldri. Men en annen gang……


Campingen har et fint basseng. Det er nyrenovert i år. På ene siden er det bobler som kan settes på etter ønske. Her er mange solsenger, og det er alltid ledig. Vi er ikke lenger så glade i all sanden på stranda, så da er ikke det å bade i sjøen noe for oss. Men bassenget synes vi er deilig å bruke.


Vi synes vi har vært heldige med plasser på campingen: både der vi hadde plass forrige år og nå. Og veldig hyggelige naboer. Det var nederlendere og engelskmenn. Vi slo ofte av en prat «over hekken» og samtalene måtte her også foregå på engelsk. Vi så ingen nordmenn på den måneden vi var her, så norsk ble det bare snakket oss imellom. Dette liker vi, morsomt å være i kontakt med folk fra andre nasjoner. Når vi var ute og syklet eller gikk traff vi mange fra campingen, og vi følte at vi hilste og snakket med flere enn vi gjør her hjemme.

Vi hadde bestemt oss for å tilbringe en dag i Valencia. Vi har såvidt kjørt gjennom byen en gang, men ikke vært der ordentlig. Så det hadde vi lyst til. Vi hadde tenkt å ta toget, men da campingen arrangerte busstur dit meldte vi oss på. Bussturen tok ikke mer enn en times tid. Dette viste seg å være en flott by, og vi hadde en fin dag her. Det er spesielt mange fine bygninger i denne byen. Og selvsagt måtte vi også sette oss ned av og til og nyte litt mat og godt drikke på noen av de utallige uterestaurantene. En hel dag i en storby i varmen tar på, og vi var trøtte og fornøyde da vi kom hjem sent på ettermiddagen.


Hvert år i septeber arrangeres Saint Thomas Festivities i Benicassim. Det er 10 dagers feiring til ære for Saint Thomas of Villanueva. Dette året foregikk feiringen mellom 15. og 24. september. Da er det mange arrangementer; markeder, badeland i byen, tivoli, musikk, kulturelle innslag, tyrefekting m.m. Og masse folk i byen, særlig i de to helgene festivalen varer. Da er det musikk til kl 6 om morgenen både natt til lørdag og søndag. Mange på campingen synes ikke noe om akkurat den høye musikken om natten, det høres godt. Men sånn er det nå bare… Festivalen avsluttes alltid med et heidundrende fyrverkeri.


Guri var litt skeptisk til om en måned skulle bli for lenge på samme sted. Vi har aldri vært så lenge sammenhengende på ett sted tidligere. Men den skepsisen ble fort borte. Ukene fløy fort, og vi trivdes her hver eneste dag. Været var deilig, vi hadde kun et par-tre kvelder med regn, lyn og torden. Vi merket at det ble kjøligere på natta og morgenen dess lenger vi kom ut i september, men det tok ikke lang tid ut på dagen før varmen kom. Når måneden var gått hadde vi ikke hatt noen problemer med å være lenger, men vi måtte hjem før 1. november da bilen skulle på vinterlagring. Så det ble med den måneden på Bonterra for denne gang, kanskje vi satser på et enda lengre opphold neste år. Vi får se…. Vi hadde bestemt oss for å bruke ca 14 dager på hjemturen, da vi ønsket å se mer av Frankrike også på vei hjem.

Men et aldeles nydelig opphold på Bonterra Resort – med mange gode minner – har vi å se tilbake på.


Første dagen i oktober var oppholdet her over og vi startet på reisen nordover; Benicassim – Hamar


Share This: