Bobiltur i Europa høsten 2022 – den andre langtidsturen dette året

Innledning:

Langtidsturen i vår (8 1/2 uke) fristet til gjentakelse. Noen steder hadde vi lyst til å besøke en gang til, men også oppdage nye steder.

På siste tur så så vi at det var veldig mange bybobiler på veien, særlig i Tyskland. Det er jo veldig praktisk med tanke på parkering, kjøre i byer osv. Siden vår Hymer nå var 5 år og garantien på vei til å gå ut, så bestemte vi oss for å se nærmere på slike biler. Det betydde å gå ned i størrelse, og vurdere om det kunne være godt nok for oss. Etter å ha undersøkt litt kom vi til at bagasjeplassen ikke var stor nok, da vi bl.a. ønsker å ha våre to el-sykler – sammen med alt annet utstyr – inne i garasjen.

Vår nye bobil

Tilfeldigvis sto det en ny Bürstner Harmony Line Travel Van hos Kroken Brumunddal (som har vært vår forhandler). Denne var litt mindre enn vår gamle bil, men like stor garasje. Enden på visa ble at vi byttet inn til den. Vi fikk den nye bilen i midten av juni. Etter noen turer i Norge og Sverige for å teste bilen og få vekk noen barnesykdommer og dermed noen verkstedturer, hadde vi lyst til å kjøre også denne bilen nedover i Europa. Som sagt så gjort; 31. august pakket vi bilen og dro av sted. Vi hadde bestilt plass på Color Line sin Superspeed fra Larvik til Hirtshals 1. september, og forhåndsbestilt plass på Bonterra Resort i Benicassim, Spania i 14 dager fra 11. september. Ellers ble turen til underveis.

Onsdag 31 august: Hamar – Larvik – 298 km

Kaia i Larvik

Siden vi hadde bestilt plass på Color Line sin Superspeed fra Larvik 1. september kl 08.00, dro vi dagen før og overnattet på kaia i Larvik. Flere hadde gjort det samme, og en grei måte å overnatte på når man skal tidlig om bord.

Torsdag 1. september: Larvik – Flensburg – 363 km

Bobilplassen ved Citti-Park, Flensburg

Siden båten gikk kl 08.00 hadde vi bestilt frokostbuffet. Det er god mat på denne båten, så vi spiste oss gode og mette på overfarten. Kl 11.45 var vi fremme i Hirtshals, og startet turen sørover.

Vi bestemte oss for å kjøre til Flensburg på denne første etappen. Passe avstand, og greit å overnatte utenfor Citti-Park. En gratis plass som er veldig populær. Turen gjennom Danmark gikk fint. Da vi kom frem var det mange bobiler som sto på plassen, men heldigvis også plass til oss. Fint vær, så vi satt ute en god stund utover.

Så var det å bestemme hvor langt vi skulle kjøre dagen etter. Vi sjekket hvor langt det var til Celle, en by vi tidligere har overnattet på hotell, men ikke sett ordentlig og ikke vært med bobil. Så da ble det å sjekke Campercontact, en app vi bruker mye. Vi siktet oss inn på Wohnmobilstellplatz am Badeland. Men før vi startet på turen videre passet vi på å handle inn diverse varer som var greit å fylle opp bilen med. Det ble besøk både inne på Citti-Park og på Scandinavian Park.

Fredag 2. september: Flensburg – Celle – 286 km

For å komme fortest frem i Nord-Tyskland (som vi har kjørt flere ganger), tok vi Autobahn til Celle. Vi måtte på denne ruten forbi Hamburg, hvor vi vet det kan være mye kø og saktegående trafikk. Men det gikk heldigvis greit denne dagen selv om det var en fredag. Kom frem på ettermiddagen. Det viste seg at stellplassen var et populært sted. Det var smekkfullt inne på selve plassen, men her har de noen plasser utenfor uten strøm. Vi har både lithium batteri, solcelle og inverter, så strøm var ikke nødvendig for oss. Her var det noen ledige plasser, men i løpet av kvelden ble det fylt opp her også, og flere biler måtte kjøre igjen uten å få plass.

Fredag 2. september – søndag 4. september: Wohnmobilstellplatz am Celler Badeland

Vi bestemte oss for å være her i to netter, så vi hadde en hel dag på å utforske byen. Vi bestilte bord på en restaurant vi hadde lest om på fredag kveld, og her fortærte vi et godt måltid.

Bobilplassen lå i gåavstand fra byen, så hele lørdagen tilbragte vi i denne koselige byen.

Søndag 4. september: Celle – Baden-Baden – 549 km

Igjen var det å kikke på kartet og sjekke Campercontact for videre reisemål. Vi bestemte oss for å ta en forholdsvis lang etappe denne dagen så vi kom oss et godt stykke sør i Tyskland. Vi hadde lyst til å kjøre vinruten i Alsace, derfor falt valget for overnatting denne søndagen på Wohnmobilstellplatz Baden-Baden. På lørdag/søndag har ikke trailere lov til å kjøre på autobahn (hvis de ikke har dispensasjon), og det er deilig å kjøre på disse dagene hvor trailerne står stille.

Vi fant greit selve stellplassen, men innkjørselen var vanskelig å finne. Dårlig skiltet, men til slutt gikk nå det bra også. Noen biler var det her og, men god plass til flere. Nå kjente vi på skikkelig sommervarme. Vi fikk ikke sett noe av denne byen, det ble middag laget i bilen, forholdsvis tidlig kveld, og så ut på veien igjen dagen etter.

Mandag 5. september: Baden-Baden – Colmar – 158 km

Vinruten i Alsace har vi ikke kjørt før, så vi tenkte at det kunne være morsomt å oppleve. Den går fra Marlenheim (ca 2 mil fra Strasbourg) og til Thann (ca 2 mil fra Mulhouse). Ruten er 17 mil lang og vi hadde lest og hørt at det var mange koselige byer langs denne ruten. Noen steder var veien på ruten både smal og dårlig, og det var også litt vanskelig noen ganger å følge skiltene. Men man kommer seg inn på den igjen.

Sånn ca midt på ruten ligger en by som heter Colmar, og vi fant ut at vi ville overnatte der. Vi plottet Port de Plaisance de Colmar inn på GPS’en og bestemte oss for en natt her. Mange biler her og, men ingen nordmenn. Plassen ligger i gåavstand fra sentrum, så vi gikk inn dit i kveldingen og spiste en god middag på en tilfeldig restaurant. Mye folk og her kom vi i prat med både svensker og engelskmenn på gjennomreise. Vi fant etter hvert veien tilbake til bilen, og til og med Lars Ove, som ikke er overvettes glad i Frankrike, syntes dette virket som en hyggelig by.

Når det gjelder overnattinger for noen få netter, så ligger vi for det meste på slike stellplasser. Betaler alt fra 0 til noen få euro for å ligge på en trygg plass. Rasteplasser holder vi oss unna om natten. Det er forøvrig godt tilrettelagt med stellplasser nedover i Europa, og Campercontact og Park4Night er fine apper å finne plasser med. Avstandsregelen praktiseres ikke som hjemme, noe vi bare må akseptere når vi reiser utenlands.

Etter byturen i Colmar ble det litt kos ved bilen litt utover kvelden, før vi la oss og forberedte oss på en ny dag på veien.

Tirsdag 6. september: Colmar – Vichy – 456 km

Målet denne dagen ble Vichy, en dagsetappe på ca 45 mil. Vi fant en bobilplass rett utenfor byen, ved elva Allier. Vi slet litt med å finne en bobilplass her, og grunnen var at selve plassen ikke lå i Vichy, men i Bellerive-sur-Allier. Men ved å søke på Park4night i dette området på symbol for bobil kom Aire de Camping Car de Vichy opp. Så da ble det en overnatting her. Muligheter for strøm, vann og tømming, men servicehuset så ut som det snart datt sammen. Men vi trengte ikke noe av dette, og skulle også bare være en natt. Fikk heller ikke sett oss noe særlig omkring her da det var sen ettermiddag før vi fikk parkert. Men vi fyrte opp grillen og hadde et godt måltid samt noe godt i glasset før det igjen var sengetid.

Onsdag 7. september: Vichy – Fleury – 423 km

Etappen denne dagen ble ca tilsvarende gårsdagens. Etter å ha googlet litt på nettet kom vi over en artikkel på Bobilverden.no, som beskrev en liten by (Fleury) med en bobilplass (Les Cabanes De Fleury) rett ved stranda/havnen. Denne ligger ved utløpet av den franske elva Aude like nord for Narbonne. Det er en bobilparkering med gratis dagparkering og kort vei til stranda. Det blir beskrevet som et stille og rolig strøk med en båthavn som nærmeste nabo og kort vei til et par spisesteder. Så vi tok sikte på den. Noen bobiler sto det også her. Det var ganske mye biltrafikk til og fra parkeringsplassen ved stranda som lå like ved, men det er ikke så rart i det fine sommerværet.

Vi skulle også være her kun en natt, da vi nå ønsket å komme oss over Spania-grensen, som lå ca 9 mil unna.

Torsdag 8. september: Fleury – Palamos – 248 km

Denne dagen ble kjøreturen litt kortere. Vi veksler på å kjøre motorveier og mindre veier. Det er koseligere å kjøre «små»veier og se litt mer av hvordan folk bor. Det er mange små, søvnige landsbyer å kjøre gjennom. Andre ganger er det litt greit å komme fort frem fra A til B. Vi liker at vi kan veksle på. Noen steder har vi også kjørt tidligere og sett mye av det som er å se.

Palamos i Spania ble denne dagens mål. Autocaravaning Palamos heter plassen. En plass med flere platåer, hvor det selvfølgelig er finest å stå på øverste platå med utsikt over sjøen. Her er plass til 65 biler. Da vi kom var det kun fire plasser ledig på nederste nivå. Også disse ble fylt opp før kvelden kom. Så tydeligvis populært. Vi bestemte oss kun for en natt her og. Men vi koser oss alltid når vi får parkert og det er tid for litt mat.

Fredag 9. september: Palamos – Sitges – 181 km

Denne helgen hadde vi bestemt oss for å ligge i ro. Vi har tidligere hørt at Sitges skulle være en koselig by, så bestemte oss for å være der til søndag. Byen ligger omtrent 35 kilometer sørvest for Barcelona, og er kjent over hele verden for sin filmfestival (foregår i oktober) og karneval (februar/mars). Ifølge Lonely Planet har Sitges vært en ferieby siden det 19. århundre, og var et sentralt sted for modernismebevegelsen, som banet vei for slike som Picasso. I disse dager er det Spanias mest berømte feriemål for homofile.

Vi søkte opp en camping i denne byen, og fant Camping Sitges, som ikke lå så langt unna sentrum. Siden det var helg bestilte vi for sikkerhets skyld plass på campingen, og det var lurt, for da vi sjekket inn var det kun de som hadde bestilt som fikk plass. Her var det mye veier og rundkjøringer, og vi klarte selvfølgelig å kjøre en del feil før vi fant frem til campingen. Selv med GPS tok vi feil avkjørsel flere ganger her.

Fredag 9. september – søndag 11. september: Camping Sitges

Men vi fant campingen etter hvert og vi fikk en grei plass her. Nå var det godt og varmt, kanskje i overkant varmt om natten. I forrige bilen hadde vi en vifte som satt i bakre luke med god sirkulasjon, og som har vært god nok selv i sydligere strøk. Så vi har aldri savnet air-condition. Men i denne nye bilen hadde vi ikke fått montert noe slikt ennå. Vi tenkte at i september – selv i Spania – så er det litt kjøligere om natten. Men der tok vi feil. Så vi savnet viften, og bestemte oss for å investere i det når vi kom hjem.

Men ellers var oppholdet veldig bra. Det var en bra restaurant på campingen, og det var et deilig svømmebasseng. Så begge deler ble prøvd. På lørdag tok vi ut syklene og gjorde oss litt kjent i byen og langs strandpromenaden. Så vi syntes vi fikk mye ut av den helgen vi tilbragte der.

Søndag 11. september: Sitges – Benicassim – 225 km

Da var dagen kommet for å sjekke inn på Bonterra Resort i Benicassim. Her hadde vi booket 14 dager, og det skulle nå bli deilig å ligge en stund i ro. Denne plassen og byen ble vi så glade i på vår vårtur. Lå der da i 2 x 1 uke – en uke på vei sørover, og en ny uke på vei nordover. Her føler vi at vi har alt det vi har behov for; fin og stor plass med strøm, avløp og vann på tomta, flott restaurant på campingen, rene serviceanlegg, svømmebasseng, og nærhet til dagligvarebutikker (Mercadona og Lidl) og nærhet til byen og strandpromenaden med alt av deres tilbud. I tillegg synes vi det er veldig fint å sykle her. Prisen pr døgn for denne campingen er 22 euro inkludert 4 kW strøm.

Det ble altså ikke så lang etappe denne dagen heller, men vi syntes det skulle være godt å komme frem forholdsvis tidlig på dagen.

Søndag 11. september – søndag 25. september: Camping Bonterra Resort, Benicassim

Da vi skulle sjekke inn fikk vi oversikt over de plassene som var ledige i den perioden vi skulle være her. Denne plassen er populær, så også på denne tiden av året var det veldig mange campere. Stort sett nederlendere, tyskere, franskmenn og ikke minst engelskmenn. I helgene på denne tiden av året også mange spanjoler. Vi traff ikke andre nordmenn her, men så noen få svensker, dansker og sveitsere. Ihvertfall et mangfold av nasjonaliteter samlet.

Vi fant en plass som på kartet var merket som ledig, og ga resepsjonen beskjed om det. Utsjekk her er kl 17.00, og på den plassen vi hadde valgt sto det en campingvogn m/fortelt. Det var ikke tatt ned kl 17.00, og det viste seg at vedkommende brått ble syk og måtte forlate plassen. Hadde ikke sagt fra i resepsjonen. Men de skulle komme dagen etter og ordne. Det ble gjort, så etter å ha fått en venteplass første døgnet kunne vi endelig rigge oss til på vår plass.

Fortsatt veldig fint og varmt vær. Også veldig varmt de første nettene. Så igjen ble den manglende takvifta et tema. Men vi fikk ikke gjort noe med det der og da, og etter noen dager falt nattetemperaturen litt også. Vi hadde i løpet av disse 14 dagene noen småperioder med regn, men det frisket bare opp luften.

Oppholdet her svarte til våre forventninger. Vi brukte formiddagene til blant annet å gå turer, besøke byen, sykle, bade, og ikke minst kose oss. Det er flott å sykle langs strandpromenaden. Det ble flere turer til nabobyen Oropesa, på en nedlagt jernbanelinje med flere tuneller, Via Verde del Mar. En yndet turrute både på sykkel og til fots. Den andre veien fra, fra Benicassim til Castellon er det fin sykkelvei langs hele ruten. Så vi syklet også den ruten flere ganger. Vi valgte kun flate ruter denne gangen, da vi syntes det var for varmt å prøve oss på noe brattere. Det ble ofte lunsj ute på restaurant et eller annet sted på disse formiddagene, mens middag ble med noen unntak laget i bilen. Det er en flott Mercadona-butikk rett over gaten for campingen, og her har de alt mulig. Vi syntes også det fortsatt var veldig billig både med mat og drikke. Selv om vi hadde hørt om høy inflasjon i Spania den siste tiden merket ikke vi noe særlig til høyere priser enn i vår.

Etter den første uka opplevde vi også at det var godt å være NAF-medlem. Vi oppdaget plutselig at det var sivet luft ut av det venstre bakhjulet. Så vi ringte NAF hjemme i Norge, forklarte situasjonen, og de sa vi skulle få en telefon fra noen i Spania ang dette. En dame fra Madrid ringte like etterpå, og like etter det kom det en liten servicebil og stoppet rett utenfor bilen vår. Han jekket opp bilen, startet kompressoren og fant en skrue som satt i hjulet. Fikk ordnet det, og alt var i orden på under en time fra vi ringte Norge. Og dette var en søndags formiddag. Fantastisk service.

14 dager gikk fort. Plutselig ble det 25. september og dagen vi skulle forlate Bonterra og Benicassim. Litt trist, men hit kommer vi nok helt sikkert tilbake til. Hvor ferden skulle gå videre hadde vi vært litt frem og tilbake på. Men landet på at vi skulle kjøre oppom Andorra for å kjøpe denne takviften. Der skulle de ha en Maxxfan til en vesentlig lavere pris enn hjemme.

Men først noen bilder fra vårt opphold i Benicassim:

Søndag 25. september: Benicassim – Ponts – 291 km

Vi besøkte Andorra for noen år siden under et opphold i Barcelona hvor vi leide bil. Dette var fra før tiden vi hadde bobil. Men da kjørte vi naturlig nok en helt annen vei enn vi skulle nå. Et nederlandsk par – som var godt kjent i området – rådet oss til hvilken vei det lønte seg å kjøre. De anbefalte en mindre vei, som var mye koseligere, men mer svingete og smal, men pleide heller ikke å være så mye trafikk. En fin tur. Nederlenderne frarådet oss å dra til Andorra på helg pga stor trafikk. Så vi peilet ut et sted på veien, og landet på Ponts, ca 8 mil fra Andorra, for å overnatte fra søndag til mandag. Her fant vi på Campercontact en stellplass – Parking Ponts – beliggende rett ved en Repsol bensinstasjon. Inngjerdet og overvåket område, så grei og trygg overnatting for en natt.

Ruten vi kjørte fra Benicassim til Ponts

Mandag 26. september: Ponts – Andorra – Vielha (Viella) – 216 km

Da kjørte vi til Andorra. Det var ikke mange milene. Det var tett tåke i starten av ruten, men ble fint vær da vi nærmet oss grensen. Vi hadde på GPS’en lagt inn denne campingbutikken hvor vi skulle kjøpe Maxxfan-viften. Vi fant butikken greit, men måtte parkere et godt stykke unna, og i Andorra er det bratt mange steder. For å få viften fra butikken og oppover til bilen igjen så ble det til at vi kjøpe en liten tralle som egentlig er ment for å frakte gassbeholdere, så det gikk fint. Trallen er jo praktisk å ha til senere bruk også. Denne butikken lå rett over grensen til Andorra, så vi tenkte vi måtte kjøre inn til hovedstaden Andorra la Vella. Her var det hektisk. Veldig mye trafikk, selv på en mandag. Litt for hektisk for oss. Så vi bestemte oss for ikke å overnatte her, men komme oss tilbake til Spania, og heller kjøre Pyreneene. Vi stoppet og handlet litt mat/vin på veien til grensen, men prisene var nå som Spania-priser. Det er billig, men ikke så billig som noen år tidligere. Vi ble stoppet på grensen av spanske tollere. De var mest interessert i om vi hadde sigaretter med oss, for det er billig. Men det hadde vi ikke, så da fikk vi raskt dra videre.

Andorra
På vei ut av Andorra, kommet bort fra biltrafikken

Da var det Pyreneene neste. Fjellkjeden danner den naturlige grensen mellom Frankrike og Spania. På disse veiene går det ikke fort, men du verden så flott denne turen var. Vi kjørte et lite stykke nedover igjen fra Andorra og tok av ved Adrall. Fra Adrall til Vielha var det ca 12 mil. Vi har kjørt over mange fjell tidligere, men ikke dette. Og må si at det var en uforglemmelig tur.

Vi kom frem til Vielha utpå ettermiddagen. Viehla er en liten by i provinsen Lleida, og ligger på ca 1000 m. Vi valgte en overnatting på Val d’Aran CamperPark som vi fant på Campercontact. Siden vi kun skulle være en natt, fikk vi ikke utforsket byen nærmere. Ruten vår og plassen på CamperPark’en:

Tirsdag 27. september: Viehla – Lourdes – 132 km

Vi hadde hørt og lest om Lourdes, en by sørvest i Frankrike, som ligger ved foten av Pyreneene. Lourdes er et senter for katolsk åndelig fornyelse, men kanskje mest kjent for det som den katolske kirke omtaler som medisinske mirakler. En pilegrimsby. Denne byen hadde vi lyst til å besøke. Den lå kun 13 mil unna, så vi satte kursen dit. Vi fant denne gratisparkeringen på Campercontact – Parking Lourdes. Og her var det mange biler, men også en del ledig. Men på kvelden var det fullt. Været var dårlig, men siden vi bare hadde denne dagen å se oss om på, så fant vi frem langbukser, sokker og regntøy. Det hadde vi ikke brukt så langt på ferien, så litt uvant å bruke slikt tøy igjen.

Og byen var spesiell. Her var alle butikker i den gaten vi gikk fulle av souvernier med jomfru Maria på, og en kunne kjøpe kanner for å fylle på kildevann som skal gjøre en friske. Vi besøkte kirken, og den var virkelig flott. Synd vi ikke opplevde dette i fint vær, men vi angret ikke på dette besøket.

Onsdag 28. september: Lourdes – Zaragoza – 252 km

Vi hadde i vår planer om å kjøre vestkysten av Frankrike oppover. Hadde fått tips om noen fine steder der. Men pga dårlig vær droppet vi det på forrige tur. Så da hadde vi tenkt at vi nå kunne kjøre den ruten. Men denne gangen var det også meldt litt dårlig vær. Siden vi alt etter et døgn var lei av regn og litt kjølig vær, studerte vi Yr for å se om det var bra andre aktuelle steder. I Zaragoza var det meldt fint, og det var ikke så langt dit (ca 25 mil).

Onsdag 28. september – Fredag 30. september: Autocaravana Motorhome

Så vi bestemte oss for å dra tilbake til Spania og ta et par dager i Zaragoza. En fin by som vi også besøkte i vår. Vi parkerte på området Autocaravana Motorhome. En gratis plass med muligheter for tømming og vannpåfylling. Ca 4 km fra sentrum, men det går trikk rett utenfor plassen. Det var god plass da vi kom, men den ble fylt opp i løpet av kvelden begge de dagene vi var der. Siden vi skulle være to netter her, tilbragte vi den hele dagen i sentrum og fant en koselig restaurant i gamlebyen hvor vi spiste lunsj.

Fredag 30. september: Zaragoza – Blanes – 371 km

Gjennom både de ukene vi var på tur i vår, og de ukene til nå på denne turen, har vi oppdaget at vi liker Spania veldig godt. Derfor ville vi ha noen flere dager her før vi dro over grensen igjen. Valget falt på Blanes, der vi var i påsken. Det er en fin by vi kunne tenke oss å besøke igjen, men en annen camping enn sist. Det er en flott strandpromenade her og vi booket oss inn på den nærmeste campingen til byen, Camping Sabanell, for helgen (fredag – mandag).

Fredag 30. september – Mandag 3. oktober – Camping Sabanell

I påsken syklet vi mye her. Men nå lå vi så nær byen at vi ikke tok ut syklene, men gikk masse, og fant andre steder og restauranter enn sist. Det var godt og varmt om dagen, men nå var det begynt å bli litt kjølig på kveldene. Denne campingen er ganske slitt, men helt grei. Vi passet på å vaske klær her, og vi fikk til og med gjort et frisørbesøk. Begge fornøyde med resultatet. Og det er jo mye billigere enn hjemme. 40 euro for klipp, vask og føn for damen, og 20 euro for klipp av hår og skjegg for herren.

Som sagt er dette en sentrumsnær camping. Vi var der på helg, og vi opplevde en del nattebråk fra feststemte ungdommer. Men det må vi regne med; gamle grinebitere vil vi ikke være. Et fint opphold, nydelig utsikt utover sjøen og en fantastisk soloppgang. Men vi føler nå at vi er ferdig med denne byen, og heller oppsøke andre steder vi ikke har vært hvis vi kommer tilbake til området.

Mandag 3. oktober: Blanes – Palavas-les-Flots – 299 km

Da var dagen kommet for å forlate Spania for denne gangen og kjøre inn i Frankrike. Da var spørsmålet igjen hvilken vei vi skulle kjøre. En rute vi hadde kjørt tidligere, eller kjøre langs rivieraen og inn i Italia med mål Gardasjøen. Vi valgte det siste, og bestemte oss for noen dager i Bardolino. Og bestilte plass på Camping Europa fra 6. – 10. oktober. Men på ruten måtte vi ha et par-tre overnattinger.

På første overnatting tok vi sikte på noe rundt Montpellier. Fant Palavas-les-Flots et par mil utenfor Montpellier: Aire Camping Cars – Paul Riquet. Denne plassen lå ved båthavna og har plass til 135 biler. Da vi kom var det faktisk kun noen få plasser igjen. Her var også noen norske biler, og vi ble fortalt at det var et yndet overnattingssted for nordmenn på vei til og fra Spania.

Plassen lå i gangstand fra denne lille byens sentrum, og vi ruslet litt rundt og så oss omkring, og satte oss ned på en uterestaurant i det fine været og bestilte et fat med gode franske oster og en øl før vi ruslet tilbake til bilen. En fin plass, men det var en ubehagelig kloakklukt på plassen. Denne ødela litt av hyggen her syntes vi. Men vi skulle uansett kun være her en natt.

Tirsdag 4. oktober: Palavas-les-Flots – Santo Stefano al Mare – 421 km

Denne dagen ble det en litt lengre etappe igjen. Vi bestemte oss for å kjøre motorvei for å komme litt fortere frem, og dermed også en del bomstasjoner. Vi trælet litt med systemet den første bomstasjonen vi kom til – og måtte få hjelp av en trailersjåfør – men resterende gikk greit. Da visste vi hvilken knapp vi skulle trykke på for å få billett. Målet denne dagen var å komme over grensen til Italia. Kjørte blant annet forbi Nice. Der er det fint, men veldig hektisk. På Campercontact fant vi en stellplass – uten noen fasiliteter – men rett ved havet; Parcheggio Marina degli Aregai i Santo Stefano al Mare. En parkeringsplass hvor vi betalte vanlig parkeringsavgift. Det var en del veiarbeid på disse veiene, noe som gjorde at vi misset avkjørselen til den plassen vi hadde plottet inn. Men vi fant den etterhvert, ble bare en liten omvei. Også her var det flere bobiler. En fin plass for en natts overnatting. Og vi er jo veldig glade i Italia, hvor vi ikke har vært siden før pandemien, så bare følelsen over å være tilbake var god.

Onsdag 5. oktober: Santo Stefano al Mare – Peschiera del Garda – 412 km

Selv om vi kjørte utenfor motorvei store deler av denne ruten, så ble det en forholdsvis lang etappe. Mens vi kjørte tenkte vi at vi kunne komme oss helt til Gardasjøen og prøve bobilparkeringen i Peschiera; Area Camper Peschiera del Garda, siden campingen i Bardolino ikke var bestilt før fra dagen etter. Denne plassen hadde vi hørt og lest om, men ikke vært på tidligere. Som sagt så gjort.

Vi kom frem tidlig ettermiddag. Mange biler, en nordmann foruten oss, men mest tyskere. En fint tilrettelagt plass. Den ligger i gangavstand til sentrum, og vi ruslet inn for å finne en pizzarestaurant. Måtte jo ha pizza her i Italia. Vi fant en koselig restaurant med kjempegode pizzaer. Etter et koselig måltid ruslet vi tilbake til bilen og koste oss litt utover kvelden. Vi kunne ta en rolig morgen neste dag siden vi kun skulle forflytte oss et par mil. Bardolino ligger på østkysten av sjøen, bare 23 km unna.

Torsdag 6. oktober: Peschiera del Garda – Bardolino – 23 km

Da gikk turen til Bardolino og Camping Europa. En kort tur, og vi kjente at det nå skulle bli godt å ligge noen dager i ro igjen. Denne byen har vi ikke vært i tidligere. Vi har vært mange ganger ved Gardasjøen, på forskjellige steder, både med privatbil/hotell og bobil. Men altså ikke her. Det var forøvrig godt vi hadde lagt inn campingen på GPS’en, det var ganske kronglete å finne frem. Vi kom naturlig nok tidlig, men fikk oversikt over ledige plasser da vi kom og kunne velge ut fra det.

Torsdag 6. oktober – mandag 10. oktober: Camping Europa, Bardolino ved Gardasjøen

Ikke så mange ledige plasser her heller, det er jammen mange ute på tur også på denne tiden av året. Vi bestemte oss for en plass, og fikk lirket oss på plass. Ganske trangt og smalt, men sjåføren er stødig så det gikk uten problemer.

Siden vi skulle være noen dager kunne vi rigge oss ordentlig til. Rundt oss var det for det meste tyskere, som snakket litt dårlig engelsk, men litt kommunikasjon får vi til allikevel. Vi skjønner tysk, men er ikke helt stødige i å snakke språket.

Denne plassen ligger rett ved strandpromenaden og dagene gikk til å rusle langs den både inn til sentrum som ikke lå så langt unna og andre veien, hvor det også lå en del små koselige uterestauranter. Vi hadde fint vær, men kjente at det nå begynte å bli litt kjøligere når sola ikke var fremme. Siden vi gikk mye av formiddagene ble det ofte en lunsj ute på noen av de utallige restaurantene som finnes her. Og så mye folk! Og mye turister. Og igjen undret vi oss over at det var det på denne tiden av året. Det er første året vi har mulighet til å reise utenom sommersesongen, så vi trodde kanskje det var litt stillere på denne tiden. Men vi opplevde det i vår, og vi opplevde det nå igjen i høst, at det er mange som reiser. Etter et par år med pandemi så er nok reiselysten tilbake. Og det er bra. Vi koste oss ihvertfall med å være tilbake ved Gardasjøen, der har vi alltid likt oss.

Guri hadde bursdag under dette oppholdet. Dette var en lørdag, så da pyntet vi oss litt og gikk ut og spiste middag. En liten drink før middag ble det før vi fant en koselig restaurant å spise på. Vi hadde lyst på fisk siden det blir litt lite av det ellers på tur, og de hadde blant annet seabass på menyen. Og jammen kom de og renset fisken ved bordet. Med godt drikke til ble dette et deilig måltid en bursdag verdig.

Dagene går fort, og plutselig var dette oppholdet over også. Mandag 10. oktober bar det ut på veien igjen.

Mandag 10. oktober: Bardolino – Nals – 154 km

Det er flere veier som «fører til Rom». Vi hadde lyst på å kjøre noen fjellveier nå, og noen fjellpass, så vi tok sikte på Resiapasset (Italia) og Fernpasset (Østerrike) i Tyrol. I nærhet av Fernpasset ligger også fjellgruppen Wetterstein med bl.a. Tysklands høyeste fjelltopp, Zugspitze.

Men før vi kom så langt så ville vi finne et sted å overnatte. Ble ikke så lange etappen, men på disse veiene går det ikke så altfor fort heller. Litt tilfeldig valgte vi Nals (italiensk Nalles) som er en kommune i Syd-Tyrol i den italienske regionen Trentino-Syd-Tirol.

Vi søkte opp bobilplassen Camper Stop Nals, med plass til 27 biler. Vi fikk den siste ledige plassen, en litt bratt plass. Så ut med klossene måtte vi. Dette var en plass tilrettelagt for syklister, og mange av de som bodde på plassen var her for å sykle. Ellers var det alt av fasiliteter, men få dusjer/toaletter. Men vi hadde ikke behov for å bruke noe av det. Vi skulle kun tilbringe en natt før vi kjørte fjellveier videre til Füssen i Tyskland.

Tirsdag 11. oktober: Nals – Füssen – 230 km

Füssen var også en by vi kun hadde lest og hørt om, men ikke besøkt tidligere. Så vi bestemte oss for å overnatte der. Denne alpestrekningen inneholder disse to fjellpassene som nevnt over, men vi ble ikke særlig imponerte. Det var en fin tur, men spektakulære var ikke passene. Vi ble litt skuffet over det. Vi har kjørt en del pass tidligere som vi sammenlignet disse med og vi hadde nok forventet noe lignende nå.

Vi kom trygt frem til Füssen. Füssen er en tysk by i Landkreis Ostallgäu i regionen Allgäu. Byen ligger sørvest i Bayern ved den romantiske veien, en av de mest kjente ferierutene i Tyskland. Det lå tre stellplasser på rad her, og vi tok inn på Wohnmobilpark Füssen. Vi bestemt oss for å bli to netter for å ha en hel dag å utforske byen på.

Tirsdag 11. oktober – torsdag 13. oktober: Wohnmobilpark Füssen

Selv om det var en del biler parkert, så var det god plass da vi kom. Det fylte seg opp etterhvert og det var nok nesten fullt når kvelden kom. Denne plassen har 46 plasser og har et helt nytt serviceanlegg. Her fikk vi og bussbillett til byen av damen i resepsjonen. Selv om vi har elsykler med så liker vi også godt å gå. Her var det gåavstand til byen, så da ble det at vi tok beina fatt den onsdagen.

Dette var en koselig by. Vi ruslet rundt i byen i de koselige gatene og satte oss ned på torget med en øl og nøt byen og folkelivet. Lunsj måtte vi ha, så da fant vi en hyggelig liten restaurant i en av sidegatene. Det var litt kjølig luft nå, men denne dagen var det fint vær og sol, så det gikk fint an å sitte ute. Men vi merker at vi kommer lenger og lenger nord nå med tanke på temperaturene.

Etter en lang og god bytur ruslet vi tilbake til bilen. Vi fikk ikke sett dette berømte slottet som er i Füssen, det får bli ved en annen anledning. Det er godt tilrettelagt for sykling her, så vi hadde nok kommet oss mye lenger rundt hvis vi hadde tatt ut de. Men en fin dag var det allikevel.

Torsdag 13. oktober: Füssen – Wertingen – 156 km

Siden vi nå var ved starten av den Romantische Straße ville vi følge den nordover. Men det var ikke så lett å holde følge med den hele veien. Plutselig så vi at vi skulle svinge, men da var det for sent, og dette skjedde flere ganger. Men vi kom alltid inn på den igjen. Noe så spesielt med den ruten er det vel ikke med unntak av historien bak. Vi hadde tenkt å kjøre den helt til Würzburg, med en overnatting på veien.

Vi peilet oss ut Wertingen for natten. Her fantes en stellplass; Wohnmobil Wertingen – en rar og morsom plass. Prisen var 8,50 euro som vi puttet i en konvolutt og la i en postkasse. Eieren kom hver ettermiddag dit og så og spurte om alt var bra. Muligheter for strøm var det her og, samt tømming og vannpåfylling. Men mange steder er det kontanter som gjelder, så lurt å ha noe av det når man skal på disse plassene. Vi syntes den var rar og morsom fordi den var laget så fint med mange morsomme figurer. Dette er et eksempel.

Neste mål for oss var i utgangspunktet Würzburg for neste overnatting, siden det var enden av den Romantische Straße. Men vi fikk et tips om at vi heller burde besøke Rothenburg ob der Tauber som visstnok skulle være en fin by. Et sted vi heller ikke hadde vært før. Vi bestemte oss for å kjøre dit, så da ble det ikke så lange strekningen neste dag.

Fredag 14. oktober: Wertingen – Rothenburg ob der Tauber – 117 km

Problemer med å følge den romantiske ruten 100% hadde vi denne dagen og. Men vi ble litt mer avslappet i forhold til det nå. Vi hadde kjørt store deler av den og vi kom stadig inn på den igjen. Så vi fant etter litt feilkjøring (men ikke mye) den plassen vi hadde peilet oss inn på; P2 – en stor parkeringsplass som ligger like utenfor bymuren. For å betale parkeringsavgiften finnes en betalingsautomat, men kort-delen var i ustand, så her var det kun kontanter som gjaldt. Vi hadde ikke nok, så da var det på leting etter et sted vi kunne få kjøpt noe småtteri, og få igjen vekslepenger så vi hadde til automaten. Dette løste seg ved å kjøpe en flaske vann på nærmeste restaurant. Kelneren så ikke så blid ut da vi sa vi skulle ha med oss denne vannflasken, men fikk ihvertfall vekslepenger så vi fikk betalt på automaten.

Denne dagen var det meldt regn på ettermiddagen. Så etter å ha parkert gikk vi inn til byen. Vi skulle være også her kun en natt. Og det viste seg at dette var en veldig fin og koselig by. Det var fortsatt opphold så vi gikk en god runde i byen og tok en lett lunsj på en av uterestaurantene. Og her måtte vi knipse en del bilder. Etter hvert kom regnet, men da hadde vi vært ute i flere timer, så vi gikk tilbake til bilen og tilbragte kvelden der.

Lørdag 15. oktober: Rothenburg ob der Tauber – Hannover – 433 km

Nå hadde vi begynt å tenke på når vi skulle være hjemme igjen. Vi vurderte flere alternativer med båt fra enten Tyskland eller Danmark hjem, men landet på at vi skulle ta samme båt tilbake som til; altså Superspeed, men nå fra Hirtshals til Larvik. Så da ble billetter bestilt til torsdag 20. oktober. Men det var ennå noen dager igjen til det. Etter å ha funnet en Lidl-butikk rett ved den plassen vi hadde ligget på, fortsatte vi nordover med mål Hannover.

Vi kjørte denne strekningen på Autobahn siden det var lørdag og minimalt med trailere og vi syntes vi hadde kjørt nok «småveier». Kjøreforbud for trailere lørdag og søndag, men er nok en del dispensasjoner. Fant en plass i utkanten av Hannover; Wohnmobilstellplatz Hannover-Nord. En ganske ny plass som viste seg ikke å være helt ferdig. Men vi fikk både tømt toalettet og fylt på vann. Flere biler her også. Vi holdt oss i bilen. Regnet gjorde det også.

Søndag16. oktober: Hannover – Schleswig – 390 km

Vi fortsatte å kjøre på Autobahn søndag. Tok det som en ren transportetappe. Det var enda færre trailere denne dagen og vi må innrømme at det er deilig å kjøre når de står stille. Alternativene til overnatting sto mellom Eckernförde og Schleswig. Vi landet på Schleswig da vi var i Eckernförde på vårturen (som forøvrig er en veldig fin by med en flott stellplass).

Vi hører og leser at «alle» er innom Schleswig enten på vei sørover eller nordover. Guri har aldri overnattet her før, mens Lars Ove overnattet der et par netter for noen år tilbake på veien ned til Barcelona. Da kjørte Lars Ove alene nedover, og Guri kom etter med fly siden hun den gang var i full jobb. Vi var også innom plassen en påske, men da var det fullt. Så vi satte kursen mot Wohnmobilstellplatz am Schleswiger Stadthafen. Vi kom forholdsvis tidlig frem da det gikk radig på motorveien. Det var mange ledige plasser, men ikke i fremste rekke ut mot sjøen. Men vi fikk en fin plass allikevel.

Søndag 16. oktober – onsdag 19. oktober: Wohnmobilstellplatz am Schleswiger Stadthafen

Vi tenkte å ta et par netter her før videre ferd til Danmark. Vi ble overrasket over hvor fint det var både på plassen og i byen. Så vi bestemte oss faktisk for å ta tre netter her. Betalingen skjer på havnekontoret; 20 euro for plass inkludert strøm. Flott serviceanlegg (deponerer for nøkkel; 20 euro) og god mat på havnekroa. Vi brukte formiddagene til å rusle rundt i byen med besøk i diverse butikker. Og vi satte oss ned på utekafeer både for en kaffe og senere på dagen vin. Nå er det jo kjølig luft, men det var mye sol disse to hele dagene vi var her, så koselig fortsatt å kunne sitt litt ute. Vi så tydelig at dette var en populær plass. Det var fullt hver kveld, og flere som kom sent måtte dra igjen uten å få plass.

Onsdag 19. oktober: Schleswig – Lønstrup – 402 km

Da var tiden kommet for siste natt i utlendighet. Før vi bestemte oss for hvor den natten skulle tilbringes kjørte vi innom Flensburg for å få vasket bilen. Det er noe vi har gjort flere ganger, og vi er veldig fornøyde med jobben de gjør på Mr Scandis Car Wash Da blir taket vasket skikkelig også.

Vi søkte om vi fant noe rundt Hjørring. Da ville vi ha en kort kjøretur til kaia i Hirtshals dagen etter. Vi fant en parkeringsplass helt ute ved sjøen; Clifftop Parkeringsplass ved Lønstrup. Vi var kun to bobiler som overnattet, men det kom mange privatbiler til og fra da dette var et yndet utfluktsmål. Mye historie bak dette stedet. Et fint sted å tilbringe natten før hjemreise til gamlelandet.

Torsdag 20. oktober: Lønstrup – Hamar – 425 km

Siste morgen i utlandet for denne gang. Etter en god frokost dro vi avgårde til kaia i Hirtshals for å ta Superspeed’en til Larvik – og så kjøre hjem til Hamar. Vi hadde god tid og kom tidlig frem på kaia. Det var god plass på båten denne dagen. Vi hadde bestilt lunsjbuffet på overfarten, og hadde da bordet hele veien. Vindstille, så det ble en rolig overfart. Vi tok båten som var fremme i Larvik kl 16.30, og hadde enda noen timer før vi var hjemme på Hamar.

På grunn av byggearbeider der vi bor er det vanskelig å få parkert bobilen. Vi har en lagerplass til den 15 km hjemmefra, men vi orket ikke på kvelden å begynne å rydde ut av bilen og kjøre den bort. Kaldt var det også. Så da fant vi ut at vi kunne overnatte i bobilen en natt til. Vi har en populær bobilplass på Hamar rett ved Mjøsa – i Strandveien – hvor vi parkerte. Her sto flere biler. Dette er ca 500 m hjemmefra. Så vi hadde en god natts søvn der til fredag 21. oktober før vi dro hjem og pakket ut av bilen og kjørte den på plass. Vi parkerte bilen for vinteren etter denne turen. Vi har hytte på fjellet så i vintermånedene prioriteres den.

Avslutning:

Igjen har vi hatt en strålende tur i bobilen. 7 uker på tur. Denne nye bobilen har også levert og gått som ei klokke uten noe trøbbel.

På disse syv ukene har vi kjørt 7 811 km, gått 353 980 skritt km og syklet 114 km. Det var sykling kun en liten tur under oppholdet vårt i Sitges mens resten var under oppholdet i Benicassim.

Vi har alt begynt å prate om neste år, og kommer nok til å ta en langtur da også, men da snakker vi om høsten. Dette hvis vi har et nogenlunde normalt Europa og helsa holder. Planleggingen er også en del av turen, så vi koser oss med det i tiden før en reise. Vi har mange steder vi ikke har vært enda og eventyrlysten skorter det ikke på. Vi trives med dette livet.

Vi har regnet ut hvor mange døgn vi til sammen har overnattet i bobilen i dette første året til Guri som pensjonist. Og det har blitt 152 døgn til sammen; altså ca 5 måneder. Vi er begge glade i å reise, og dette er en fin måte å reise på og nå har vi muligheten til å dra når vi ønsker og det passer. Men en må være glad i bobillivet for å tilbringe så mye tid i denne trange bilen, men det er vi definitivt.

Så takk for turen for denne gang, en vinter går fort og vi skal være klare for nye eventyr når det blir litt varmere i været igjen.

Guri og Lars Ove

Share This:

Legg igjen en kommentar