Fricamping i Valdres 17-19 august 2018. Sjøen Fleinsendin og Sleipestølen

Etter å ha reist til Moseldalen i påsken, og kjørt ca 700 mil i 5 uker gjennom 10 land i sommer, så bestemte vi oss for å ta en tur til Valdres for å fricampe en helg. Vi er egentlig litt glad i campingplasser når vi reiser, men vi er også vant med litt enklere forhold i og med vi også har hytte på fjellet uten innlagt vann.

Vi bestemte oss for å reise til Fleinsendin, et sted vi aldri har vært før. Jeg er mer kjent i Vang da min stamfar var prest der fra 1680, og han kjøpte også en gård der oppe som fortsatt er i Wangensteen-familiens eie den dag i dag.
Fleinsendin er et forholdsvis stort vann 950 moh som ligger ca 15 km vest for Beitostølen. Innerst ved Feinsendin ligger Sleipestølen. Der er det 2-3 setre i drift pluss noen få hytter. For å komme til Fleinsendin tar man av ved Beito, rett før Beitostølen, og kjører vestover til man kommer til en bom. Der må man betale kr 80,- og så er siste stykket innover grusvei. Ikke helt strøken, men helt ok.  Deler av veien er visstnok vinterstengt.
Denne veien heter Slettfjellvegen, og på sommeren kan man kjøre helt over til Vang i Valdres. Melkebilen kommer over der to ganger i uken for å hente melk på Sleipestølen. Etterhvert kommer man til et kryss hvor Slettfjellvegen går opp til venstre, og Olavegen går til høyre. Olavegen er merket som blindvei, noe den også er. Da er det ca 3,5 km fram til Sleipestølen.

Vi begynte da å se etter en egnet plass å campe. Vi kjørte helt inn til Sleipestølen for å kjøpe fiskekort (kr 70,- pr døgn og kun kontant) før vi snudde og fant en plass 10 meter fra sjøen rett ved veien. Fra plassen kunne vi se Slettfjellvegen snirkle seg oppover og mot Vang, og vi kunne skimte ei seter inne ved Sleipestølen. Perfekt!!! 🙂

Etter å ha rigget oss til, så var det å prøve fiskelykken. Guri sverget til flue, men jeg er mer fan av mark. Det er også med avlappende å fiske med mark, noe jeg også er fan av 🙂
Det blåste en del den kvelden, og vi så ingen vak, men vi ble kjent med en kar som bodde i en campingvogn 150 meter bortenfor oss. Han hadde campet der oppe i 12 år, og kunne fortelle at det gikk stor fisk i sjøen. I fjor ble det tatt en ørret på 4,5 kg.
Etter å ha kringkastet via FB at vi var på dette stedet fikk vi plutselig to meldinger fra to Wangensteen-jenter, som da er i slekt med Lars Ove (langt uti). Den ene hadde nettopp vært på hytta si der oppe, og den andre var på hytta si, og ba oss på kaffe. Vi hadde satt bilen på klosser, så det ble ikke noe besøk, men hun kom for å hilse på dagen etter, og det var kjempekoselig. 🙂

På lørdag, etter en meget god frokost med en fantastisk utsikt, så ble det mye fisking. Været var skiftende som det ofte er på fjellet, og vi befant oss også i det området som kaller «værskille» sa naboen med campingvogna. Har ikke googlet hva det betyr ennå, men vinden blåste fra alle kanter, og det er ikke tull. Den gjorde faktisk det, og det kom noen skikkelig regnbyger. Men det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlige klær.
Til tross for været, som i seg selv er fasinerende på fjellet, så storkoste vi oss. Ble vi våte gikk vi inn i bilen og skiftet klær og varmet oss med en god kopp kaffe, før vi fortsatte å fiske. Lars Ove satt som vanlig passiv, mens Guri løp langs vannkanten og forsøkte å lokke til seg en fisk med ei dau flue.
Plutselig fikk Lars Ove napp, og han kunne stolt dra opp en pen ørret på nesten kiloen. Vi hadde ikke vekt, så det blir litt ukvalifisert gjetning, men bildet under er et bevis 🙂 Dagen var reddet, og det var faktisk første dagen i historien at Lars Ove fikk fisk, og ikke Guri.

Kvelden tilbrakte vi i bilen, med god mat og lytting på P4. Koselig det også. Vi sjekket værmeldingen og det var meldt finere vær på søndag, men det skulle blåse liten kuling natt til søndag, og ganske friskt på søndag.
Det blåste nok storm i kastene natt til søndag, og bilen gynget som vi var ombord på danskebåten i perioder. Men vi sov godt, noe vår nabo i campingvognen ikke hadde gjort. Han hadde ikke sovet, og han hadde vært redd for at vognen hadde blåst til sjøs. Bilen vår veier 3,5 tonn, og vognen hans veier 1,5 tonn, så det var nok forskjellen.

Lars Ove, som en selverklært morgenfugl, var oppe i 6-tiden søndag morgen for å sette på ny mark på stengene. Han kokte seg kaffe og satte seg inn. Vi har satt varmeanlegget på 15 grader på natten, og hvis han hadde satt det opp til 22 grader så hadde ikke Guri fått sove så mye lenger. Varmen kommer blant annet opp rett ved hennes seng, og hun hadde våknet. Lars Ove tok bare på seg en jakke, og han satt og småfrøs helt til Guri våknet i halv åtte tia. Lars Ove gikk og småfrøs resten av dagen. Er det dette som kan kalles kjærlighet? 🙂

Etter en god frokost, og etter å ha prøvd fiskelykken et par timer, så fant vi ut at vi skulle pakke sammen, og heller bruke resten av dagen til å kjøre en lengre vei hjem i blåsten.
Da ble det Valdresflya. Vi kjørte der også i fjor, men da andre veien. Denne gangen så vi helt andre ting enn det vi gjorde i fjor. Men Valdresflya er uansett fantastisk uansett hvilke vei du kjører. Vi stoppet for å lage oss kaffe og vi fortærte to hjemmebakte skillingsboller, og vi storkoste oss. Været var upåklagelig.

I det store og hele har dette vært en perfekt helg, og det blir garantert ikke siste gang vi besøker Fleinsendin og Sleipestølen. Men vi kommer nok ikke til å bruke FB for å formidle disse turene mer, og grunnen er:

Første kvelden la vi ut et bilde av bilen med parabolen opp på FB-gruppen «Vi som fricamper i Norge».  Grunnen til at den var oppe var at vi ville sjekke om det var forhold det oppe for å se på TV. Det var det, men det ble ingen TV-titting fordi det blåste såpass mye at vi ikke ville ha parabolen oppe.
Men det gikk ikke lang tid før et par stk på FB måtte kommentere dette med parabolen. Jeg vet jo at noen med bobil mener bestemt at det er en uting å se på TV når man er på tur, og at de samme mener at det skulle vært straffbart å ha TV i bilen.
Men jeg mener også at hvis jeg vil se på TV, så gjør jeg det. Ingen skal fortelle meg når og hvor. Derfor er det fryktelig irriterende at noen absolutt må komme med såne idiotiske kommentarer i en tråd som IKKE har noe med Tv eller parbol å gjøre,men derimot gleden av å formidle gode opplevelser ved fricamping.
På søndag når vi kom hjem leste jeg en ny kommentar i samme tråden, og det gjaldt bilen vi har, eller «million-bilen» som hun etterlyste kommentarer på. Da gadd jeg ikke mer og  jeg stengte hele tråden.

Det er ikke noe morsomt eller givende å forsøke å gi tips om nye plasser, eller formidle gode opplevelser når noen helt bevisst er ute etter å lage kvalme. Jeg velger derfor å slutte med å legge ut noe som helst av våre turer på FB framover, og heller bruke denne hjemmesiden til å formidle.

Også her vil alle kunne komme med kommentarer, men de må godkjennes av meg før de kommer ut offentlig. Så innlegg fra TV og Parabol-politiet og de som må fricampe fordi de blir nektet å campe sammen med andre pga manglende respekt og dårlig oppførsel, de blir slettet her 🙂

Her kommer det noen bilder, men først en lite videosnutt fra turen mor Sleipestølen. Vi passerer det stedet vi valgte å ligge. Video fra YouTube


Fisketanga er på plass


Ikke noe å si på utsikten


Hun glemte å ønske seg noe. Hun har vel alt da 🙂


Det enkle er ofte det beste 🙂


Beviset!!!

8 grader og stiv kuling. Høsten er på annmarsj

Share This:

3 thoughts on “Fricamping i Valdres 17-19 august 2018. Sjøen Fleinsendin og Sleipestølen

  1. Bodil Wolsdal 05/09/2018 at 09:38

    Tusen takk for godt tips til fjelltur ! Vi er ferske bobilister og stadig på jakt etter nye steder å oppdage . Kjekt å lese fra turene deres .

    • Lars Ove Wangensteen 06/09/2018 at 06:43

      Takk for koselig svar!!

  2. Geir Inge 21/08/2018 at 17:33

    Takk for fin historie. Vi kjørte også over Valdresflya i sommer. Var tenkt å fricampe, men stod over i denne omgang. Det står på ønskelista 👍😊

Legg igjen en kommentar